Plant et tre!

Hørt det før? At hvis du planter et tre, bidrar du til å redde klimaet?

Det er ikke feil at det er bra å plante trær. Men det er ikke helt riktig heller. Hvis vi planter for mange, uten å vite nok om jorda, planting og vanning, temperaturer og sesonger, kan det gå galt.

Derfor må vi plante med omhu, mener forskere fra USA, Brasil og Norge.

Hva er bra med trær?

Det er mange fordeler med å plante trær.

Trær gir mer vann til jorda og de kan kjøle ned omgivelse. Og ikke minst, trærne tar opp store mengder av klimagassen CO2, som bidrar til global oppvarming.

Det er to måter å redusere mengden CO2 i lufta: Vi kan enten slippe ut mindre CO2, eller vi kan fange CO2 fra atmosfæren og lagre den.

Trær kan faktisk gjøre begge deler – både fange og lagre.

Forskere har regnet på det og fant ut at treplanting kan bidra til å lagre hele 750 milliarder tonn CO2. Det er svimlende mye, faktisk mer enn det vi slipper ut i dag.

Derfor vil mange nå at vi skal plante flere trær.

Treplantingen kan gå galt

Treplantingen må foregå på ordentlige måter, mener forskere.

Det betyr at vi må vite hvor det er best å plante, hvor stor avstand det bør være mellom trærne, hvor mye de skal vannes og hvilken tid på året det er best å plante dem.

Det kan nemlig gå veldig galt. I Tyrkia for eksempel, plantet de 11 millioner trær på 200 forskjellige steder i landet. Tre måneder senere var nesten alle trærne døde, ialt 90 prosent.

En person fra foreningen for skogbruk i Tyrkia har flere forklaringer på hvorfor så mange trær døde. Det var mangel på vann, at trærne ble plantet på feil tidspunkt og av folk som ikke var eksperter på treplanting.

Er mer skog egentlig så klimavennlig?

Helene Muri er forsker ved NTNU i Trondheim. Hun mener det samme som de andre forskerne, at vi må være forsiktige med treplantingen.

– Selv om planting av mer skog kan suge opp CO2 fra atmosfæren, kan den faktisk bidra til at det blir varmere, spesielt her i Norge, sier hun.

Det er fordi bakke uten skog blir dekket av snø om vinteren, noe som gjør den lys og reflekterende. Da tar bakken opp mindre varme.

Men hvis bakken er dekket med skog, legger ikke snøen seg. Bakken blir mørkere.

Mørk bakke vil ikke reflekterer lysstrålene, men fange dem opp. Det bidrar til at jorda blir varmere.

Hva med de som bruker jorda?

Nå planlegger flere organisasjoner å plante trær i deler av verden med mye fattigdom, som for eksempel i Amazonas.

Der blir jorda allerede brukt av folk som bor på den. De dyrker mat, hogger tømmer og fôrer kuer, sauer og geiter. Slik folk overlever i fattige områder.

Hvordan skal bønder og skoghoggere tjene til livets opphold, hvis områdene nå blir dekket av nye trær?

Dette er vanskelige valg å ta. Vi må tenke nøye gjennom hva vi vil, mener forskerne. Er det viktigst å fange CO2 fra atmosfæren eller er det viktigst at folk får nok til å leve av?

Ta vare på skogen vi allerede har

Muri mener det viktigste vi kan gjøre, er å ta vare på den skogen vi allerede har.

I tillegg kan vi sørge for at landskapet gror igjen. Det betyr at områder der det før har vært trær, får vokse til igjen.

Mye av trærne som tidligere har blitt hogget, vokser ofte tilbake igjen uten at vi trenger å plante nye. I Norge har vi for eksempel å tre ganger så mye skog i dag som før andre verdenskrig.