Her er det farligst å kjempe for naturen
196 naturforkjempere ble drept i 2023, ifølge ny rapport.
Å kjempe for natur og klima kan være farlig. Det viser rapportene som organisasjonen Global Witness gir ut hvert år.
Årets rapport slår fast at minst 196 mennesker ble drept i 2023 fordi de sto opp mot andre som skader naturen.
Rapporten viser at flere av landene der det er vanskeligst å kjempe for naturen ligger i Latin-Amerika. Det er land som Brasil og Mexico.
Hvorfor er det sånn?
Colombia på topp
Global Witness har avdekket over 2.000 drap på natur- og klimaforkjempere verden over siden 2012.
Men de skriver også at det kan være enda flere som har blitt drept. Mange drap er nemlig vanskelige å etterforske. Det er også noen aktivister som har blitt borte uten å ha blitt funnet.
– Det er liten risiko for de som utfører drapene for å bli straffet for det. Spesielt i Latin-Amerika er det nok mange slike forbrytelser som ikke blir straffet.
Det sier Solveig Aamodt til ung.forskning.no. Hun jobber som forsker ved Cicero Senter for klimaforskning.
– Det er ofte fattige eller lite kjente mennesker som blir drept. Da får ofte drapene mindre oppmerksomhet og blir dårligere etterforsket.
Landet med flest drap i 2023 var Colombia. 79 av drapene er rapportert herfra.
De tre neste landene med flest drap er Brasil, Honduras og Mexico. Alle disse landene ligger i Latin-Amerika.
Urfolk er spesielt utsatt
De som blir drept er som oftest aktivister og urfolk som kritiserer og prøver å stoppe selskaper som skader naturen. De kjemper for eksempel mot gruvedrift og hugging av skog.
Ifølge Aamodt kan gruvevirksomhet forurense vannet til de som bor i områdene. Det kan gjøre dem syke.
– I Brasil har det vært mye kvikksølvforgiftning. Det fører blant annet til lav fødselsvekt, folk blir syke, underernært, feilernært og får mangelsykdommer, forteller Aamodt.
– Hvis de da protesterer mot gruvedriften, er det ofte at de kommer i konflikt med de som bestemmer over gruvene, og da risikerer de å bli drept.
Nesten halvparten av de som er drept er urfolk.
Solveig Aamodt, som blant annet har forsket på klimapolitikk i Brasil, forklarer hvorfor:
– Veldig mange av dem som er drept, er folk som bor i områdene. Eller så er det folk som demonstrerer mot inngrepene.
– Livet er lite verdt
Mange av landene i Latin-Amerika er store og ikke så rike. Det gjør at det er områder i landet der politi og andre myndigheter ikke har så god kontroll.
Da er det lettere for kriminelle gjenger å ta kontroll over områdene. Mye av naturødeleggelsene gjøres av slike gjenger. Aamodt sier at det skal lite til før de bruker våpen hvis de møter motstand fra de som bor i området.
– Det at det er så mye kriminalitet og drap i mange av disse landene fra før, sier noe om at et liv er lite verdt.
Hvorfor er det vanskelig å gjøre noe med?
Noen steder blir også folk fra myndighetene drept fordi de kommer for å sjekke at ingen ødelegger naturen, sier Aamodt.
– En del lokale myndigheter blir også blandet inn, mer eller mindre frivillig. I noen deler av Mexico blir ordførere og politisjefer ofte drept hvis de ikke samarbeider med organisert kriminalitet.
Om det er farligere å være klimaaktivist og naturforkjemper nå enn det var før, synes Aamodt det er vanskelig å si noe om.
Hun sier at det kan hende at flere drap på aktivister blir kjent fordi politi og andre har blitt bedre til å følge med på hvem det er som blir drept og hvorfor.
