23. desember: stirlingmotor

JULEKALENDER: Stirling-motoren er ein stillegåande og vibrasjonsfri motor. Den finner du bak luke 23.

Utstyr:

  • Ein stirlingmotor
  • Varmt vatn
  • Ein kopp

Kva skjer:

Stirlingmotoren er oppkalla etter oppfinnaren, den skotske presten Robert Stirling, som utvikla motoren i 1816.

I prinsippet er det ein varmekraftmaskin, som blir driven av ei utvendig varmekjelde.

Me kokte opp vatn, fylte ein kopp med varmt vatn, og plasserte stirlingmotoren oppå koppen. Vatnet varma opp botnplata på motoren, som igjen varma opp lufta inni motoren. Den varme lufta utvidar seg, og skyv opp eit stempel som er kopla til eit svinghjul som blir sett i bevegelse. Når stempelet blir skyvd tilbake, trekk det med seg kald luft utanfrå motoren, som igjen blir varma opp. Slik fortset motoren så lenge det er temperaturforskjell mellom varmekjelda, det varme vatnet, og romtemperaturen. Motoren vår gjekk i bortimot ein time på ein kopp med varmt vatn.

Stirling-motoren er ein stillegåande og vibrasjonsfri motor, med høgare verkningsgrad enn vanlig forbrenningsmotor. Den kan drivast av mange energikjelder som solenergi, biobrensel og spillvarme. Ulempene er at den treng litt oppvarmingstid for å reagere, og at den ikkje greier å endre energiutbytte raskt.

Om forsøka:

Dette er eit forsøk som berre kan gjerast i laboratoriet. Eksperiment må alltid følgje sikkerheitsreglene som gjeld for laboratorie-forsøk.

Det er Inge Christ og Magne Sydnes som gjer forsøka. Inge er avdelingsleiar ved Skolelaboratoriet på Universitetet i Stavanger og Magne er professor i kjemi.

Hei leser!

Jeg er redaktør av UNG.forskning.no.

Hos oss jobber vi under det som heter Redaktørplakaten. Det betyr at vi følger medias regler og det er redaktøren som bestemmer hva som blir publisert.

På UNG.forskning.no finner du for det meste artikler og videoer som er laget av journalistene i forskning.no. Sakene er det vi kaller redaksjonelt uavhengige. Det betyr at vi jobber kildekritisk og bare for dere som er lesere – og ikke for forskere og andre som bestemmer.

Vi har også en annen type saker, som den saken du har lest nå. Den er laget og betalt av en av eierne våre, som er universiteter, høgskoler og andre som driver som med forskning. Disse sakene er ikke uavhengige, men viser fram god og viktig forskning. Vi merker sakene fra eierne med denne faktaboksen og der hvor det står hvem som har skrevet artikkelen.

Lurer du på ting om redaktøransvar og hvordan vi jobber, bare ta kontakt - nina@forskning.no

Hilsen Nina Kristiansen

Powered by Labrador CMS