Ekte purpur får man av snegler.

Julekalender luke 13: Purpur – den mest kostbare fargen i historien

I denne episoden lærer Inge og Magne om hvordan mennesker for veldig lenge siden brukte snegler til å fremstille den mest kostbare fargen i historien.

Her kan du se videoen på YouTube.

Hele julekalenderen finner du her.

Ellen Tjørnhom Bøe jobber som museumspedagog på Arkeologisk museum ved UiS, og har en stor interesse for gamle teknikker for farging av garn og tekstiler.

Ekte purpur får man av snegler i murex-slekten. Gamle skrifter og arkeologiske funn viser at det allerede for 4000 år siden ble farget med purpur langs kysten av Middelhavet.

I det romerske og det bysantinske riket var fargen forbeholdt keiseren, og det var dødsstraff for andre å bruke den.

Det er flere arter purpursnegler som kan brukes og som gir farge fra blått til purpur. Rundt Middelhavet er det: Hexaplex trunculus, Bolinus brandaris og Stramonita haematoma.

Langs Atlanterhavskysten finner man purpursneglen Nucella lapillus.

Det er historisk belegg for at disse ble brukt til farging i Frankrike og Irland helt fra jernalderen. Kanskje bør arkeologene se nærmere etter slike funn under utgravninger langs kysten, for sneglen finnes langs kysten her i Norge.

Fargingen- en fotokjemisk prosess

Det er en pigmentkjertel i sneglen (hypobrankial kjertel) som inneholder stoffet som gir purpurfarge.

Når man farger direkte presser man ut en dråpe slim fra sneglen før skallet knuses, slik at man får tak i kjertelen. Kjertelen blandes med slimdråpen, og deretter kan man påføre massen direkte på bomull eller silke. Når blandingen deretter utsettes for sollys/lys, endres fargen fra gullig til blågrønt og deretter purpur. Denne fargen er helt lys og vaskeekte. Den eneste ulempen er at det trengs en god mengde snegler for å farge garn nok til en genser i og med at hver snegle kun gir nok farge til en liten flekk…

Om julekalenderen:

Julekalenderener laget av Universitetet i Stavanger. På universiteter, høgskoler og andre steder de driver med forskning jobber kommunikasjonsfolk med å gjøre forskningen kjent. Det skjer gjennom tips til aviser og tv, bidrag på sosiale medier eller gjennom å lage artikler som denne.

Powered by Labrador CMS