May-Britt Moser åpnet Forskningsdagene denne uka. Det er Norges største festival for forskning.

I år er hjernen temaet for Forskningsdagene.

Hjernen vår er fortsatt et stort mysterium for forskerne.

Men forskningen til May-Britt og Edvard Moser har avslørt noe av det de har vært mest nysgjerrige på.

Takket rotten Emma

May-Britt Moser vokste opp på en gård på Vestlandet. Hun er veldig glad i dyr.

Det er sjelden forskerne bruker menneskehjerner på laboratoriet. Derfor er de helt avhengig av rotter og mus for å finne ut hva som skjer i hjernen til oss mennesker.

Derfor takket hun ikke bare mennesker da hun fikk Nobelprisen i 2014. Hun takket også rotta Emma.

Hun er opptatt av at dyrene de jobber med, skal ha det best mulig. Og alle dyrene får et navn.

Lagde spennende bur for rottene

Da May-Britt Moser startet med forskning, var hun opptatt av å vise at hjernen vår kan forandre seg – og at miljøet vi lever i, betyr mye for hvordan vi blir.

Hun sammenliknet rotter som levde kjedelige liv i små bur med dyr som fikk spennende opplevelser i store bur.

Burene hadde hun lagd selv. Hun forandret på etasjene og la ut mat til rottene på forskjellige steder hver dag.

Lærte seg ting raskere

Etter bare to uker merket hun forskjell på de rottene som hadde det spennende og de som hadde det kjedelig.

Det skjedde noe i hjernen deres, i det området som skaper minner, nemlig hippocampus. De dyrene som fikk mer plass og flere utfordringer, fikk flere kontaktpunkter mellom nervecellene i minne-området.

De lærte seg rett og slett ting raskere.

– Det var så gøy å se rottene kose seg i stimulerende miljøer, sier Moser i en artikkel på forskningsdagene.no.

Kan forstå Alzheimer

Etter å ha forsket i flere år oppdaget May-Britt og Edvard Moser at rottene hadde noe de kalte for gitterceller i hippocampus.

Disse cellene er viktige for at dyrene kan finne fram dit de skal.

Ganske raskt viste det seg at gittercellene som de fant i hjernen hos rotter, også finnes hos mennesker. Disse cellene gir hjernen vår et indre kart.

Gittercellene gjør det enklere for forskere å forstå hvordan sykdommen Alzheimers oppstår og utvikler seg. For hos personer med denne sykdommen er det nettopp disse cellene som blir ødelagt først.