Du har sikkert sett en slik tegnefilm. En person har en djevel på den ene skulderen, en engel på den andre.

Det føles kanskje litt sånn i virkeligheten også. Vi må iblant ta vanskelige valg. For eksempel hvis vi har gjort noe galt. Skal vi lyve og prøve å komme unna med det Eller, skal vi si sannheten og risikere å få kjeft?

Å lyve anses som ondt, men å si sannheten anses som riktig.

Det gode og det onde går igjen i eventyr, filmer, bøker og mange andre steder.

Hvorfor er vi så opptatt av det?

Det har forskere fra University of Waterloo i Canada undersøkt i en ny studie.

Tegnefilm viser det vi tenker om virkeligheten

De fant ut at synet vi mennesker har på det gode og det onde i eventyr eller på film kommer fra hvordan vi ser på vanlige folk.

Studien viser at folk forventer at gode vesener tenker mye gjennom handlingene sine. Onde vesener bryr seg ikke så mye om hvordan det de gjør, påvirker andre.

Forskerne mener vi forventer det samme både fra andre mennesker og fra overnaturlige vesener.

Vi tror kanskje at onde mennesker ikke bryr seg så mye om hva en person mener med en handling. Altså om vi gjør noe for å være snille eller ikke.

I stedet er de opptatt av hva personens handling fører til.

– Samtidig tror vi at et godt menneske faktisk vil tenke over hva den andre personen faktisk mente å gjøre, sier forsker Brandon Goulding i en pressemelding.

Skulle lese historier

Gjennom fem eksperimenter undersøkte forskerne vårt syn på det gode og onde.

2231 deltakere skulle lese korte historier om en hovedperson som møtte både mennesker og overnaturlige vesener.

Hovedpersonen måtte iblant spørre om råd. Enten fra en god eller en ond person eller et vesen.

Så skulle deltakerne tenke seg om: I hvilke tilfeller kom hovedpersonen til å få noen råd?

De gode tenkte ordentlig på spørsmålet

De fleste trodde at den gode ville svare ja eller komme med et råd hvis han forstod spørsmålet ordentlig, men de mente at den gode ville la være å svare hvis han var usikker.

Derimot trodde de at den onde kom til å svare uansett. Deltakerne i studien tenkte at de onde ikke brydde seg om hva slags råd hovedpersonen trengte.

Da ga de heller bare et svar, og så spilte det ikke så stor rolle hvordan det gikk med hovedpersonen videre.

Og det er litt slik forskerne mener at vi ser på mennesker i virkeligheten også. Men de fleste av oss er nok ikke bare gode eller bare onde hele tiden. Heldigvis!

Kanskje vi rett og slett har en slags djevel og en engel i oss, alle sammen – også kommer det litt an på dagen hvem som skriker høyest?