Noen skriver faktisk like bra med begge hender. Men er det egentlig så bra?

Hvorfor blir noen venstrehendte?

Hjernen styrer hvilken hånd vi skriver best med. Og det er ikke bare bra å være like flink med begge.

Publisert

Det er fortsatt et lite mysterium hvorfor noen blir venstrehendte og noen blir høyrehendte.

Likevel mener forskere at mennesker som regel alltid har vært høyrehendte.

Mange tusen år gamle skjeletter viser nemlig at høyre hånd har vært brukt oftere enn venstre.

Også neandertalerne, de som kom før oss mennesker, brukte høyre hånd. Det viser malte håndavtrykk som er 500 000 år gamle. Avtrykkene er av venstrehender. Det betyr at disse neandertalere antagelig brukte høyre hånd til å male den andre hånden med.

I dag er cirka 90 prosent høyrehendt og 10 prosent venstrehendt.

– Og slik er det over hele verden, uansett kultur, religion og nasjonalitet, sier professor Kenneth Hugdahl ved Universitetet i Bergen.

Høyre og venstre del av hjernen

Hugdahl forteller at grunnen til at noen er venstrehendte, finnes i hjernen.

Hjernen vår er delt i to: Én venstre hjernehalvdel og en høyre hjernehalvdel.

Og merkelig nok er det den venstre delen som styrer høyrehånden, og den høyre delen som styrer venstrehånden.

Det gjelder også bena våre.

Kan være arvelig

Det er genene våre som bestemmer om vi er høyrehendt eller venstrehendt, ifølge professor Hugdahl. I hvert fall i mange av tilfellene.

Det er altså en egenskap du har med deg fra før du blir født.

Men det finnes også en annen forklaring. Hugdahl kaller det den unaturlige forklaringen.

Det skjer ved at hjernehalvdelen blir skadet mens vi ennå er veldig unge.

Kroppen ordner opp

Det kan enten skje utenfra – ved at vi slår oss i hodet – eller innenfra, som for eksempel ved en hjerneblødning eller svulst.

– Da skjønner hjernen fort at kontrollen over hendene må bytte plass. Hvis skaden skjer i venstre hjernehalvdel, overføres kontrollen til den høyre. Da går du fra å være høyrehendt til å bli venstrehendt, sier Hugdahl.

– Slik ordner kroppen opp selv, slik at vi ikke mister kontrollen fullstendig, selv om vi blir skadet, sier han.

Men dette gjelder altså bare skader som skjer når man er veldig liten.

Visste du at?

Aper, mus, rotter og mange andre dyr også foretrekker å bruke høyre hånd eller pote.

De som er like flinke med høyre som venstre

Noen ganske få av oss er det som kalles ambidekstre, eller på norsk kapphendte. Det betyr at er man like god og presis med venstre som med høyre.

Det høres jo ut som en veldig bra ting å være.

– Men det er ikke nødvendigvis en fordel, sier påpeker Hugdahl.

Det blir nemlig en slags konkurranse mellom høyre hjernehalvdel og den venstre. Og det er ikke sikkert de er helt samstemte. Da kan det fort bli krøll.

– Jo flere kokker, jo mer søl, sier Hugdahl.

Hva er forskjellen?

Tidligere forskning har vist at venstrehendte dør tidligere, er mer kriminelle og drikker mer alkohol enn høyrehendte.

– Men dette er bare myter som har blitt avkreftet av ny forskning, sier Hugdahl.

Ganske nylig fant noen forskere ut at venstrehendte har bedre forbindelse mellom hjernehalvdelene, enn det høyrehendte har. De kan rett og slett være smartere.

Men dette er heller ikke sikkert, ifølge Hugdahl. Vi må nok vente på mer forskning for å vite hva som er fordelen med være enten høyrehendt eller venstrehendt.

I noen sporter kan det være en fordel å være venstrehendt, i hvert fall blant boksere. Venstrebente fotballspillere kan overraske keeperen. Og venstrehendte tennisspillere kan forvirre motstanderen.

Kilder:

Artikkelen Hvorfor foretrekker vi å bruke den ene hånden fremfor den andre? på forskning.no

Artikkelen Venstrehendte er oftere vinterbarn på forskning.no

The Relationship between Handedness and Mathematics Is Non-linear and Is Moderated by Gender, Age, and Type of Task - en vitenskapelige artikkel på engelsk, om matematikk og høyre- og venstrehendte i tidsskriftet Frontiers of Psychology

Støtte til hjernen

Sammen med Hjernerådet har UNG.forskning.no fått støtte fra Stiftelsen Dam for å lage artikler og videoer om hjernen.

Les flere artikler her.

Powered by Labrador CMS