Noen synes melkesjokolade det beste som finnes. Den smaker søtt og godt og smelter på tunga.

Andre synes sjokoladen blir altfor søt. Kanskje foretrekker de heller mørk sjokolade, den som er sterkere og bitrere i smaken.

Munnene våre er nemlig ganske forskjellige.

Hvilke smaker har vi?

Tungene våre kan skille mellom fem smaker:

Surt, søtt, salt, bittert og umami.

Umami kjenner du kanskje ikke igjen. Det er den femte smaken og er et japansk ord som kan oversettes med delikat eller vidunderlig.

Det er litt vanskelig å forklare hvordan denne smaken kjennes ut i munnen, men noen beskriver den som saltsøtt eller kjøttaktig.

Hva skjer når vi smaker?

Når maten treffer tunga, skjer det noe.

På tunga sitter smaksløkene. Det er mange celler som lager elektriske impulser når maten treffer tunga.

I maten er det kjemiske forbindelser, som påvirker smaksløkene i munnen.

Impulsene sendes opp til hjernen, noe som gjør at vi kan oppfatte smakene.

Smaksløkene forteller altså hjernen vår hva maten smaker.

Noen av impulsene blir også sendt til den delen av hjernen som styrer følelsene våre. Den delen av hjernen heter Amygdala.

Derfor får vi ofte en god følelse når vi spiser, særlig når vi spiser noe vi liker veldig godt.

Kan vi arve smakssansen vår?

Ja, det kan vi.

Forskere har for eksempel oppdaget at søtsug styres av gener: De som har mer søtsug enn andre, har også et helt spesielt gen.

Har du dette genet, er du sannsynligvis litt mer glad i godteri enn andre.

Men her er det mye forskerne ikke vet, og de oppdager hele tiden nye gener som påvirker smakssansen vår.

Det er heller ikke bare gener som bestemmer om du liker eller ikke liker noe.

Hvor ofte du spiser det, har også noe å si.

Silje Steinsbekk er professor i psykologi ved NTNU og har forsket på barns spisevaner.

Hun mener at barn må smake på den samme matretten minst ti til femten ganger før det er mulig å si om de liker den eller ikke.

Hvorfor forsker vi på smak?

Smak er viktig for å forstå hva vi velger å spise og hvilket kosthold vi har.

Mange i Norge sliter for eksempel med overvekt og fedme. For dem kan det være nyttig å vite hvorfor de sliter med det.

Kanskje kan de tilpasse kostholdet sitt slik at de unngår å spise så mye sukker?

Det finnes for eksempel mange alternativer til mat med mye sukker, som sukkerfri sjokolade og brus.