Når vi skriver med en blyant eller penn, bruker vi tusenvis – kanskje millioner av nerveceller i hjernen.

Nervecellene sender signaler, og så sender hjernen beskjed ut i musklene i armen og hånda. Slik skaper vi tankene våre om til ord på papiret.

Og hjernen kan fortsatt lage håndskrift-signaler selv om man blir lam og ikke kan bevege musklene lenger.

Forskere i USA har laget et dataprogram som fanger opp hjernesignalene og oversetter dem til tekst på en skjerm.

Mann skrev med tankene

En 65 år gammel mann som ble lam i 2007, ble med i forskernes studie.

De festet to sensorer i venstre hjernehalvdel, rett under overflaten. Det er den venstre hjernehalvdelen som styrer høyre hånd.

Så fikk mannen beskjed om å tenke seg at han skrev bokstaver på et papir.

Han hadde ikke skrevet på over ti år. Men nå kom bokstavene han tenkte på frem på skjermen til forskerne.

Hvordan gikk det an?

Hver bokstav har et hjernesignal

Når mannen tenkte på en bokstav, lagde nervecellene hans et bestemt signal.

Signalet forteller hvordan mannen ville ha beveget armen og hånda hvis han skrev bokstaven på et ark. Hver bokstav hadde altså hvert sitt nervecelle-signal.

Og disse signalene klarte sensorene, som var små datachiper, å fange opp. Så ble signalene sendt til et kunstig intelligent skriveprogram.

Dette skriveprogrammet lærte seg å forstå hvilke bokstaver mannen skrev i tankene sine.

Etter hvert kunne han skrive 18 ord i minuttet. Det er bare litt saktere enn folk på hans alder skriver meldinger på telefonen.

Programmet lærte raskt

Kunstig intelligente programmer blir smartere jo mer informasjon de får.

Her lærte programmet å oversette mannen hjernesignaler til bokstaver og ord.

Men forskerne ville at programmet skulle lærer raskere. Derfor tok de eksempler fra bokstavsignalene og kopierte dem opp i programmet. Forskerne fylte på med tilfeldig informasjon i tillegg.

Sånn ga de skriveprogrammet en større ordbok å jobbe med. Selv om sensorene i mannens hjerne bare fanget signaler fra cirka 200 nerveceller, gikk det bra.

Noen bokstaver hadde ganske like signaler i hjernen. Vi skriver liten r, h og n med ganske like håndbevegelser. Derfor skjønte ikke programmet alltid hvilken av bokstavene mannen tenkte på.

Først ble 94 prosent av bokstavene riktige på skjermen.

Men så la forskerne til en ordrettings-funksjon. Da ble 99 prosent oversatt riktig fra mannens tanker.

Når kan andre få bruke programmet?

Skriveprogrammet kjenner bare hjernesignalene fra denne ene mannen. Derfor vil det ikke virke så godt for andre enn ham.

Dessuten er det ikke lov å bruke denne teknologien for hvem som helst, ifølge Stanford University.

Og det er nok lurt med noen regler. Ingen vil vel at verktøy som kan tolke tankesignaler, skal havne i gale hender.

Forskerne har bare testet latinske bokstaver, som vi bruker for eksempel på norsk og engelsk. Men forskerne håper mange kan bruke programmet etter hvert.

Ifølge avisa The Guardian, mener også annen ekspert at forskerne har gjort et stort fremskritt.

Skriveprogram-forskerne vil gjerne oversette andre hjernesignaler også.

Når vi snakker, lager hjernen litt andre signaler enn når vi skriver. Og kanskje kan disse signalene også fanges – og hjelpe folk som har mistet evnen til å snakke.