Henrik Ibsen skrev et av verdens mest kjente skuespill: Et dukkehjem.

Stykkene hans var veldig populære mens Ibsen levde også.

De ble solgt som bøker. Og når en ny Ibsen-bok var på vei, klarte folk nesten ikke å vente med å lese dem.

Og hva de nye bøkene het – det holdt Ibsen hemmelig helt til dagen da folk fikk kjøpe dem. Kanskje gjorde det at folk ble enda mer spente.

– Vi kan sammenlikne utgivelsene med lanseringen av en ny iPhone-modell i dag, mener forskeren Maria Purtoft.

Skrev kritisk om overklassen

Det er kanskje ikke rart at folk på 1800-tallet var spente på å lese stykkene til Ibsen.

Ikke bare var han flink. Han skrev også om ting som var tabu.

Ibsen mente for eksempel at de rikeste i samfunnet levde på overfladisk og falsk måte.

Derfor diktet han historier om nettopp dette. Stykkene til Ibsen handler ofte om drama i rike familier.

Et eksempel er Et dukkehjem. Der finner vi overklasse-kvinnen Nora i et flott hjem, med barn og mannen Helmer.

Litt og litt skjønner Nora at hun og mannen ikke kjenner hverandre særlig godt. De snakker ikke om alvorlige ting. De dekker over løgner. Og Nora føler at både mannen og faren har behandlet som en dukke i et dukkehus. Stykket slutter med at Nora drar fra mannen og barna, og hun har ingen planer om å komme tilbake til dem.

At leserne satte kaffen i halsen da de leste slutten, er ganske sikkert. For det var en helt vill tanke at en dame skulle dra fra familien i 1879.

Nora er fremdeles et kjent symbol på kvinnefrigjøring. Det er laget flere filmer av Ett dukkehjem. Og teaterstykket er fremdeles ett av verdens mest kjente og mest spilte på verdens teaterscener.

Sto klare på brygga

Når en ny Ibsen-bok var klar, kom de med skip fra Danmark til Norge. Og på brygga sto bokhandler-folkene klare og ventet .

For bokhandlernes kunder var utålmodige. Noen hadde faktisk invitert vennene sine for å lese den nye Ibsen-boka høyt samme kveld.

Folk kunne nemlig bestille bøkene på forhånd, fra bokhandlerne.

En bokhandler som fikk mange bestillinger, var Albert Cammermeyer. Og bokhandleren skrev kundene opp på lister.

Nå har forskeren Maria Purtoft undersøkt disse gamle navnelistene.

Overklassen leste Ibsen

Så hvem kjøpte Ibsens skuespill? Aller mest overklassen selv, fant Maria Purtoft ut.

Det er kanskje ikke så rart, for det var overklassen som kjøpte flest bøker på 1800-tallet.

Maria Purtogt fant for eksempel to brødre med etternavnet Jordan. Brødrene var arvinger til firmaet som lager Jordan-tannbørster fremdeles.

Bokhandler-listene viste at Jordan-brødrene skaffet seg hvert sitt eksemplar av stykket Gjengangere.

Det var et stykke som skapte enda mer bråk enn Et dukkehjem.

– Jeg kan se at den ene av brødrene beholdt boken, mens den andre leverte den tilbake, sier Maria Purtoft.

Nesten bare menn på listene

Det var nesten bare menn på bokhandlerens lister. Men kanskje koner, døtre og sønner i familien leste bøkene også.

Det vet forskerne dessverre lite om.

Men forskerne vet at bokhandlerne sendte Ibsen-bøkene ut av byene også. Både prester, lærere og bønder rundt om i Norge leste dem.

Men personene på bokhandlerens lister, var bare de som betalte på forhånd.

I tillegg begynte folk å kjøpe Ibsens bøker i butikken også, forteller Purtoft.

Og det må bety at Henrik Ibsen fikk lesere som ikke pleide å kjøpe bøker, mener hun.

Dette er en forskning.no-artikkel som er skrevet om for UNG.forskning.no.

Kilder:

Lenke til lisens for bruk av museumsbildene.

Store norske leksikon, om Henrik Ibsen

Store norske leksikon, om Et dukkehjem