Hvorfor er det pinlig å få mensen når de fleste guter synes det er stas å få den første skjeggveksten? Begge deler er jo et bevis på at du går fra å være barn til å bli voksen.
Hvorfor er det pinlig å få mensen når de fleste guter synes det er stas å få den første skjeggveksten? Begge deler er jo et bevis på at du går fra å være barn til å bli voksen.

Hvorfor feirer vi ikke når jenter får mensen for første gang?

Det bør vi gjøre, mener forsker.

– Istedenfor er det kanskje noe du hvisker om til mamma, men fremdeles ikke sier så mye om til broren eller faren din.

Det sa forsker Anne Kveim Lie i et intervju på forskning.no i 2018.

Hun har forsket på mensen i gamle dager og kan forteller at det ikke alltid bare har vært hemmelighetskremmeri og skam forbundet med den månedlige blødningen.

I noen rike familier for rundt 100 år siden var det en skikkelig feiring når datteren i huset fikk sin første menstruasjon.

Noe vi helst ikke snakker om

Når jenter får mensen i dag, er det kanskje ikke så mange familier som feirer det med kake og brus.

Mensen er noe vi helst ikke vil snakke om. Sånn har det stort sett vært opp gjennom historien, både i Norge og i andre land.

Men er ikke det litt rart?

Mensen er et tegn på at kroppen går gjennom en forandring fra å være barn til å bli en voksen kvinne, akkurat som skjeggvekst er et tegn på at gutter blir menn.

Hvorfor er det ene noe som noen skammer seg over og det andre noe de fleste gutter er stolte av?

Trodde de skulle dø

Forskeren Camilla Mørk Røstvik har forsket på historier om hvordan kvinner beskriver det å få mensen på 1900-tallet.

Historiene er samlet inn i en spørreundersøkelse gjort av Norsk Folkemuseum.

Kvinner født tidlig på 1900-tallet fra hele Norge har svart på et spørreskjema om menstruasjon.

Det er historier der om skrekk og forvirring når de første blødningene kommer.

Jentene før i tiden visste ofte lite om hva menstruasjon var. Foreldrene deres syntes det var så skammelig å snakke om at mange ikke hadde sagt noe om det til døtrene sine.

Flere beskriver derfor at de sitter på skolen og plutselig begynner å blø.

Noen trodde de hadde blitt alvorlig syke eller skulle dø. Noen ville bare dø av skam.

Også stolthet og glede

Men hun finner også historier om stolthet og glede.

De som hadde fått kunnskap om menstruasjon på forhånd, opplevde det på en annen måte enn de som ikke visste noe, mener forskeren.

Noen forteller til og med om at de hadde lengtet etter den.

De så på mensen som et tegn på at kroppen virket som den skulle, at de ble kvinne.

Strikket og heklet bind selv

I dag kan vi bare gå i butikken og kjøpe bind og tamponger for å ta imot blodet.

Noen av de eldste kvinnene som deltok i undersøkelsene, husker at deres mødre og bestemødre ikke brukte noen form for beskyttelse for å kontrollere blodet. Det ble derfor synlig på klærne.

Dette var på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet.

Kvinnene som var med i denne undersøkelsen, hadde selv brukt hjemmelagde bind før det ble mulig å få kjøpt dem i butikken på 1950-tallet.

Ofte var de strikket, sydd eller heklet av av jentene selv, deres mødre eller bestemødre.

Disse bindene var ikke ideelle. Noen skriver om at det flaueste som kunne skje dem, var at de lekket blod.

Er det så mye bedre nå?

Etter å ha lest disse historiene lurer forskeren på om det faktisk har blitt så mye mer åpenhet om mensen i vår tid.

Fortsatt er det en viss grad av tabu å snakke om mensen, og vi forsøker å gjemme det bort når vi har det, mener Røstvik.

Kvinnene i undersøkelsen forteller om hvilken lettelse det var da engangsbind kom, og de kunne slippe strikking og vasking av bind.

Nå kan vi skjule at vi har mensen bedre enn noen gang.

Har vi har fjernet oss fra det naturlige forholdet vi hadde til mensen før det kom nye produkter og piller mot smertene? spør hun.

Kilder:

«Vi hadde ikke menstruasjon, vi hadde ‘vondt i maven’» Norske menstruasjonsopplevelser fra 1900-tallet. Artikkel på Kilden kjønnsforskning.no, 2018

Menstruasjon:– Norske kvinner er kanskje ikke så moderne og frigjorte som vi tror. Artikkel på forskning.no, 2018

Powered by Labrador CMS