Noen ganger kan en varmeflaske hjelpe mot menssmerter.
Noen ganger kan en varmeflaske hjelpe mot menssmerter.

Hvorfor gjør egentlig mensen vondt?

SPØR EN FORSKER: Menssmerter kan være alt fra litt ubehag i magen, til store smerter i mage, rygg og lår. Hva kommer det av?

Mensen er ulikt for alle. Noen blør mye og andre blør lite.

Mensen forandrer seg også gjennom livet, men det er en ting de fleste av de som har mensen opplever og det er menssmerter.

Menssmertene kan være alt fra litt ubehag i magen til store smerter i mage, rygg og lår.

Men hvorfor får vi menssmerter? Vi har snakket med en forsker.

Guri Majak er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer.
Guri Majak er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer.

Slimhinnen får ikke oksygen

– Når en syklus har gått, egget ikke er befruktet og hormonene faller like før menstruasjonen, så settes det i gang en rekke prosesser som sammen gjør at slimhinnen inne i livmoren støtes ut, sier lege Guri Majak.

Guri Majak er overlege ved Gynekologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Hun er også spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer.

Slimhinnen er det som blir selve mensblodet sammen med det ubefruktede egget.

For at dette skal skje, stenges blodet inn til slimhinnen slik at den dør.

– Dette er en av årsakene til at mange opplever smerter.

– Når vev, uansett hvor det er i kroppen, får for lite oksygen gjør det vondt. Slik er det også i livmoren.

Livmoren er en kjempestor muskel og den skal få ut hele slimhinnen slik at det blir helt tomt og rent i livmoren.

– Denne muskeljobben er også et arbeid som kan kjennes som smertefulle kramper. Litt som når du løfter så tungt at du ikke klarer mer.

Noen får mer vondt enn andre

Men noen mennesker får sterkere menssmerter enn andre.

– Det er flere grunner til at noen opplever menstruasjonen som mer smertefull enn andre, sier Majak. 

Noen har mer av det stoffet som gjør at slimhinnen mister oksygenet sitt og som også gjør at livmoren jobber ekstra mye.

– Det vil si at den er i høyspenn hele tiden. Ungdommer har gjerne mer av dette enn voksne, så en trøst er at dette for mange går seg til.

Her ser du en illustrasjon av en livmor.
Her ser du en illustrasjon av en livmor.

Menssmertene kan kjennes i flere deler av kroppen. Noen får vondt i magen, ryggen, låra og rompa. Andre kan til og med få vondt i hodet.

– Livmoren er tett nabo med et utrolig nettverk av nerver i bekkenet. Både nerver i ryggen og de som løper nedover i bena. Når livmoren jobber hardt, er det ikke uvanlig å kjenne smerter bak i ryggen og rumpa, og ned i lårene, sier Majak.

Slike smerter er helt vanlige og betyr ikke at noe er galt. Det er verst de første dagene av mensen.

– Når hormonene faller like før menstruasjonen, opplever mange hodepine.

Majak forklarer at hormonet østrogen er knyttet til flere stoffer i hjernen som er koblet til hodepine.

– Når østrogenet faller vil denne balansen endres og hodepinen komme for mange.

Hvilken farge skal mensen ha?

Mensen er ikke alltid rødt. Noen ganger er det brunt eller rosa. Det er helt normalt. 

  • Sort eller brunt blod: Fremstår blødningen litt mørk brun eller sort er dette blod som har brukt lengre tid på å komme ut og blitt “gammelt” i fargen fra oksidering.
  • Mørkerødt blod: Dersom blodet har vært i livmoren en stund uten å oksidere kan det fremstå mørkerødt, du ser det ofte på morgenen eller i slutten av menstruasjonen.
  • Friskt rødt blod: I starten av menstruasjonen eller dersom du blør raskt vil blodet være friskt i fargen.
  • Rosa blod: Kan komme i starten eller slutten av menstruasjon da blodet blandet seg med vaginalsekret. Noen kan også oppleve litt rosafarge under menstruasjonen ved lavt østrogennivå.

(Kilde: Maja)

Bæsjer man mer under mensen?

Du har kanskje opplevd andre ting skjer med kroppen når man har mensen. At magen jobber litt fortere, at du oftere må bæsje eller at du føler deg oppblåst. Dette er det også en forklaring på.

– Mange opplever at magen oppfører seg annerledes når man får mensen. Dette skyldes både hormonet progesteron og et stoff som heter prostaglandin som du får mye av akkurat i denne fasen, sier Majak.

– Disse to sammen gjør at mange blir mer oppblåste og også kan oppleve mer løs mage og diaré. Det er helt normalt og går oftest over i løpet av 1-2 dager.

Tampong eller menskopp?

Tamponger og bind kan man kjøpe ulike størrelser, etter hvor mye man blør. Noen blør lite, og noen blør mye. Men hvorfor blør noen mye mer enn andre?

– Den vanligste årsaken er at hormonene svinger, og at livmoren hos noen rett og slett har laget mer livmor-slimhinne som skal ut, sier Majak.

Det kan være flere årsaker til blødningene. Hvis du blør veldig mye, bør du få en sjekk av lege.

– Noen kan miste så mye blod gjennom menstruasjonen at de får et lavt jern-nivå i kroppen. Det kan gjøre at man blir slapp og blant annet har vanskeligere for konsentrere seg. Dette er viktig å følge med på.

Under en normal mens skal du miste rundt 80 milliliter med blod. 80 milliliter er litt under 1 desiliter. Det er litt mer enn en halv, liten kaffekopp.

– Du skal ikke måtte skifte bind flere ganger om natten og heller ikke ofte blø gjennom klær.

Det er flere forskjellige mensprodukter du kan bruke. Her ser du bilde av tamponger, bind og en menskopp.
Det er flere forskjellige mensprodukter du kan bruke. Her ser du bilde av tamponger, bind og en menskopp.

Klumper i blodet

Noen ganger kan du oppleve at mensblodet har klumpet seg. Dette er også helt normalt.

– Det at blodet klumper seg, er en superviktig jobb for at vi rett og slett ikke skal blø i hjel, sier Majak. 

Når slimhinnen løsner fra livmoren, pågår det en stor reparasjon og det er viktig at kroppen har kontroll på blødningen.

– Ofte samles en del av blodet i skjeden før det kommer ut, og der klumper det seg også helt naturlig. Når vi reiser oss, går på do eller hoster, kan vi oppleve at det kommer mer blod, ut inkludert disse klumpene. Det er helt normalt.

Noen ganger har man et uhell og blør igjennom.
Noen ganger har man et uhell og blør igjennom.

Når skal man gå til legen med menssmerter?

Mange av oss opplever altså menssmerter, men hvor vondt skal det egentlig gjøre.

– Generelt skal aldri smertene være slik at du må være borte fra skolen eller stå over mye av det sosiale du ellers pleier å delta på. Du skal heller ikke kaste opp eller besvime. Da må du få hjelp, sier Majak. 

Det legene gjør når noen har voldsomme menssmerter, er at de senker de stoffene som sørger for at slimhinnen løsner fra livmoren.

– Dette skal fungere godt slik at du raskt kan komme tilbake i vanlige aktiviteter selv under menstruasjonen. Hvis det ikke gjør det, er det viktig å ha en ny prat med lege og se om ikke det er riktig med en videre henvisning til gynekolog for å se om det kan være en annen årsak til smertene.

– Det er helt normalt å måtte ta litt mer hensyn til kroppen og ta det mer med ro de fleste dagene i menstruasjonen, men livet skal ikke stoppe opp, og du skal ikke ha fryktelig vondt.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Powered by Labrador CMS