Illustrasjon av en Pebanistadelfin i vann.
Slik tror forskerne at delfinen kan ha sett ut.

Forskere tror denne delfinen flyttet fra havet

Forskere har funnet den urgamle hodeskallen til en utdødd delfin i Amazonas-elven. 

Publisert

Hodeskallen til en forhistorisk delfin har blitt funnet i Peru, Sør-Amerika. Delfinen er den største tannhvalen i ferskvann som noen gang har blitt funnet, ifølge forskerne. 

Tannhval

En tannhval er en gruppe hvaler, spesielt med denne gruppen er at de har tenner. Delfiner er en type tannhval, det er også spekkhoggere.  

Les mer om tannhvaler hos SNL

De tror at delfinen kunne bli 3 meter lang, men det er vanskelig å vite helt nøyaktig når de bare har funnet hodeskallen.

Delfinen har fått navnet Pebanista.

Store rovdyr

Lene Liebe Delsett er paleontolog og jobber på Naturhistorisk museum. Hun forteller at Pebanista var et rovdyr.

– Pebanista var farlig for mindre dyr som bodde i samme område. Det fantes både fisk, reptiler og andre pattedyr den kanskje spiste, sier hun til ung.forskning.no.

De store tennene var nok effektive når de skulle jakte. Størrelsen kunne også være viktig i møte med andre rovdyr.

Hun sier at forskerne tror denne delfinen ble så stor fordi den hadde så mye å spise og fordi den måtte konkurrere med gavialer om å være det største rovdyret. 

Gavialer er en type fiskespisende krokodille med lang, tynn snute.

Utklipp hvor man ser hodet til en ung gavial fra siden.
Slik ser en gavial ut i dag.

Rosa delfiner

Elvedelfiner ser litt annerledes ut enn delfinene som lever i havet, og de lever litt annerledes.

Tore Haug er forsker ved Havforskningsinstituttet og kan fortelle oss mer om delfinene som lever i ferskvann i dag, som amazonasdelfinen.

– Amazonasdelfinene har ganske godt syn, både under og over vannet. Dette i motsetning til andre elvedelfinarter som har små øyne og dårlig syn.

Elvedelfiner trenger nemlig ikke alltid å se så godt. Det er fordi vannet de lever i er veldig grumsete uansett.

 Derfor blir hørselen veldig viktig for å fange mat og finne fram i vannet. 

Du ser kanskje at amazonasdelfinen er litt mer rosa enn delfiner pleier å være? Forskerne vet ikke helt hvorfor det er sånn. 

– Det vi vet, er at ungene av arten er gråaktige ved fødselen. Etter hvert som de vokser til vil buksiden bli lysere, til slutt nærmest rosa, mens ryggsiden forblir gråaktig, forteller Haug.  

En amazonasdelfin som hopper opp fra vannet og fanger en fisk.
Amazonasdelfinen har en rosa farge på undersiden.
En gangesdelfin som stikker hodet opp fra vannet.
Gangesdelfinen er en av artene som ikke har øyne.

Delfinen har vært på en lang reise

Forskerne tror også at amazonasdelfinen har bodd i havet tidligere. Men hvorfor flyttet delfinene?

– Vi vet ikke sikkert, men forskerne tror det kan ha å gjøre med at det ble hardere konkurranse ute i havet fra flere andre delfingrupper og at klimaet endret seg. 

– Hvis det også var mye mat å finne i elvene, lønte det kanskje for noen delfiner å flytte dit, forteller Delsett.

Referanser:

Les forskningsartikkelen "The largest freshwater odontocete: A South Asian river dolphin relative from the proto-Amazonia" om funnet i tidsskriften Science. 

Powered by Labrador CMS