171 billioner biter plast flyter rundt i havet
I 2005 var det bare 16 billioner.
Innen 2040 kan nummeret tredoble seg.
Og dette er bare på overflaten av havet.
Det er mye mer plast på bunnen av havet.
Plast kan drepe fisk og andre dyr, og det tar flere århundrer før det brytes ned.
Kraftig økning siden 2005
Forskere så på gamle og nye tall på hvor mye plast det var i havet.
Slik klarte de å regne ut hvor mye plast det er i havet i dag.
Det er viktig å forstå hvordan utviklingen av plast i havet har økt, for å se hvordan dette påvirker mennesker og naturen.
Forskerne fant ut at det har vært en kraftig økning av plast i havet fra 2005 og fram til i dag.
Forskerne vet ikke hvorfor tallene før 2005 varierer, men det kan være på grunn av hvordan plast brytes ned, at man ikke forsket like mye på plast i havet før 2005, eller at strenge avtaler om forsøpling ble frivillige.
– De 171 billioner bitene består av både ny plast og gammel plast som har delt seg i biter, sier forsker Marcus Eriksen til BBC News.
Men dette er bare på overflaten av havet.
Mesteparten synker til bunnen
Så mye som 94 prosent av all plast som havner i havet, synker til bunnen, ifølge WWF.
5 prosent skylles opp på strender og 1 prosent blir liggende på havoverflaten.
Det er derfor vanskelig å vite hvor mye plast det egentlig er i havet.
– Det er egentlig litt rart at vi ikke har bedre tall på hvor mye plast som er i havet, men vi har ganske gode beregninger på hvor mye som ender i havet hvert år, sier professor ved instituttet for biovitenskap Ketil Hylland til ung.forskning.no.
FN antar at det kastes mellom 9 til 14 millioner tonn plast i havet hvert år.
– Det meste synker og ender på bunnen, og siden havet i gjennomsnitt er nesten 4 kilometer dypt, sier det seg selv at vi ikke har gode tall på hva som ender der. Små plastpartikler kan også holde seg flytende lenge, så det er nok en del i havvannet også, men det vil bare være virkelig små partikler, sier Hylland.
Men hvorfor er det så mye plast i havet?
Plast havner i havet på mange måter.
Fra overfylte søppelkasser, sneiper på gata, at fiskere mister fiskeutstyr i havet eller dumper avfall i vannet.
Forsøpling fra deg og meg er en av hovedgrunnene for søppel i havet, ifølge Senter mot marin forsøpling.
Dette kan være poser, flasker, matemballasje og strandleker.
Det kommer også mye plast fra produksjonen av biler, bygging av veier, landbruk og andre store arbeidsplasser.
– Det viktigste miljøproblemet med plast er nok faktisk fiskeredskap som er mistet. I tillegg til å være plast, og altså brytes ned veldig langsomt, fanger de jo dyr i havet hele tiden, sier Ketil Hylland.
– Små plastbiter spises også av blant annet sjøfugl og større biter av skilpadder og noen hval-arter.
Isopor som smuldrer opp
Du har kanskje mottatt en pakke i posten en gang.
Og for å holde tingene i pakken på plass kan det hende avsenderen brukte isopor.
Isopor blir brukt til veldig mye forskjellig, men når det havner i havet, smuldrer det opp.
Det brytes ned til bitte små biter og er nesten umulig å rydde opp.
Dette kan skade dyr og natur.
Det er også vanskelig å finne hvor isoporen kommer fra.
Hva kan du gjøre
– Det er veldig vanskelig å unngå plast fullstendig – det viktigste på kort sikt er å redusere og etter hvert fjerne engangsplast, slik jeg ser det, sier Ketil Hylland.
– Det kan vi oppnå ved å bruke drikkeflasker, gjerne av glass eller metall, og ikke kjøpe drikke i plastflasker, bruke bærenett og ikke kjøpe plastposer (og hvis vi har plastposer, bruke dem flere ganger) og unngå unødig innpakning i plast. Der det finnes plast-sortering, må vi sortere slik at plast havner i rett pose, sier Hylland.
Engangsplast kan være sugerør, plastkopper eller Q-tips og ble forbudt i Norge i 2021.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
