Fjellsidene i bakgrunnen er bygget opp lagvis med jord, sand og støv gjennom millioner av år. De ulike lagene er litt forskjellige fra hverandre. Det bruker forskerne til å forstå ulike tidsperioder bedre.

På disse fjellsidene kan forskere lese 5 millioner år med klimaendringer

Jord, sand og støv kan fortelle forskere overraskende mye.

Vet du hva sedimenter er?

Sedimenter er lag på lag med jord, sand og støv. De kan være bygget opp gjennom millioner av år.

De er veldig spennende for arkeologer og geologer. Arkeologer jobber med gjenstander fra gamle kulturer og samfunn. Disse må ofte graves frem.

Geologer forsker på jord, stein og sand. Alt det som jorda består av, egentlig. De studerer hvordan jorda er bygget opp, og hvordan den har forandret seg gjennom tidene.

Lagene forteller historier

Ting som fuktighet, temperaturer og vind er forskjellig i ulike tidsperioder. Det gjør at lagene blir litt forskjellige fra hverandre.

Charon Canyon i Kazakhstan er en fjellvegg som er bygget opp med slike lag. Og denne fjellveggen har blitt nyttig for geologer fra Max Planck Institute for Chemistry i Tyskland.

Studien deres er publisert i et vitenskapelig tidsskrift som heter Nature.

På denne fjellsiden er de ulike lagene veldig tydelige. Dette bildet er ikke fra stedet forskerne undersøkte.

Fjellveggen hjelper dem å forstå hvordan klimaet har utviklet seg i området.

Og det så langt tilbake som 5 millioner år.

Vinden kan forandre mye

Temperaturer, vind og regn påvirker hverandre. Endrede temperaturer på ett sted kan få vinden til å endre styrke eller retning. Og vinden tar med seg varme eller kulde til andre steder på kloden.

Forskerne mener at funnene fra fjellveggen kan hjelpe andre forskere med å forutse fremtidens klima.

Hvordan?

Spå fremtiden med gammel stein og jord?

Gassen karbondioksid, eller C02, er det mye av i lufta i dag. Egentlig er det veldig lite. Bare 0,04 prosent totalt. Lufta består av aller mest nitrogen (cirka 78 prosent) og oksygen (cirka 20 prosent).

Det betyr at hvis du har 10 000 legoklosser i en kasse, og 0,04 prosent er rødfarget, har du fire røde legoklosser.

Likevel, går vi tilbake til 1900, for 121 år siden, var CO2-nivået litt under 0,03 prosent. Eller tre røde legoklosser i kassen.

De fleste forskere er enige om at økningen i CO2-nivå er nok til å gjøre kloden varmere.

Forskerne bak den nye studien var spesielt interesserte i en tidsperiode som kalles pliocene.

For å samle inn prøver, var det bare å sikre seg og begynne å klatre!

Den begynte for omtrent fem millioner år siden, og sluttet for 2,6 millioner år siden. Det skal ha vært den eneste perioden med like mye CO2 i lufta som det er nå.

Ved å finne ut mer om hva som skjedde med temperaturene, fuktigheten og havnivået i denne perioden, kan vi kanskje forstå mer om hva som kommer til å skje i fremtiden.

Det har blitt tørrere

En av tingene forskerne kunne slå fast ved å studere sedimentene, var at klimaet har blitt tørrere i området de undersøkte. Det har skjedd litt etter litt gjennom 5 millioner år.

Men selv om det ble tørrere, var det også perioder innimellom med mer fuktighet.

Ut ifra det kan forskerne forstå mer om vindforholdene - og om det rant store elver i området.

Det høres kanskje rart ut?

Det har en forklaring. Vind tar nemlig ofte med seg fuktighet og fører til regn. Og når det regner mye, renner noe av vannet ut i elvene - som da blir større.

Referanse:

Pressemelding fra Max Planck Institute for Chemistry.

Prud’homme, C., Scardia, G., Vonhof, H., m. fl. (2021). Central Asian modulation of Northern Hemisphere moisture transfer over the Late Cenozoic. Nature Communications Earth & Environment.

Powered by Labrador CMS