Vi har alle et arvestoff som er helt unikt. Det er det som gjør at vi får forskjellig utseende og at vi er flinke til forskjellige ting. Det er også det som noen ganger bestemmer om vi vil bli syke eller friske.

Det blir mer og mer vanlig å teste arvestoffet sitt.

Vi kan få vite veldig mye om hvordan det vil gå med oss i framtiden. Alt vi trenger er å spytte på en pinne hjemme i stua og sende den i posten til noen som er gode til å analysere det.

Barn bør bestemme selv

Salget av sånne tester øker kraftig i Norge.

Nå er flere bekymret for at foreldre skal begynne å teste genene til barna sine, for eksempel for å få vite om de blir god i sport.

Noen mener at det bør bli forbudt å gjøre sånne tester på barne sine hjemme.

Barn bør ha rett til å velge selv hvilken kunnskap de skal ha om sine egne gener, mener de som jobber i Bioteknologirådet. Det er de som skal gi råd til politikere og folk flest om alt som har med gener og teknologi å gjøre.

Først når barnet er 16 år og selv sier at det vil ha en sånn test, kan det gjøres, mener Bioteknologirådet.

Vil vite hvor vi kommer fra

I Norge er vi spesielt hekta på å vite hvor familien vår kommer fra.

Masse folk her i landet har derfor sendt spyttet sitt til et av flere store selskaper som driver med sånne slektskapstester. De kan for eksempel finne ut at noen i familien deres har kommet fra Spania en gang for lenge siden. Det er jo spennende informasjon.

Men det er ikke alle som vet hva de gjør når de tar sånne tester hjemme, mener forskere.

Det er nemlig skikkelig vanskelig å forstå hva som står med liten skrift i papirene som følger med testen.

Dette er en kontrakt som sier noe om hva selskapet skal bruke informasjonen om deg til etter at de har gitt deg et svar.

Kan hjelpe politiet

Svenske forskere har studert disse kontraktene.

De finner ut at det folk skriver under på er at selskapet kan bruke informasjonen til akkurat det har lyst til. Det er nemlig ingen som har laget lover for hvordan de kan bruke den.

Forskere mener at informasjonen brukes til å bygge opp svære databaser som etter hvert vil få enormt mye informasjon om oss mennesker. Disse vil bli verdt veldig mye penger, og selskapene får derfor mye makt.

Dataene selges også til andre, mener de. Vi vet at det har skjedd i USA. Der har politiet fått sånne data fra selskaper for å finne kriminelle.

Mange kan bli redde

Det kan høres veldig greit ut at politiet finner kriminelle.

Og det kan vel også være greit ut at foreldre får vite at sønnen eller datteren ikke kan bli så god i friidrett likevel. Da kan de jo sammen finne en annen fritidsaktivitet som barnet har mer talent for.

Men noen forskere mener at vi kan bli veldig urolige av den informasjonen vi får fra en gentest.

Det er nemlig veldig vanskelig å forstå den.

Hva om du får vite at du har dobbelt så stor risiko som andre for å få en alvorlig sykdom som du kan dø av? Hva betyr det egentlig?

Hvis det bare er en promille risiko for å få sykdommen, er det jo ikke så interessant å vite at risikoen er fordoblet. Du er fortsatt veldig, veldig lite sannsynlig at du får denne sykdommen. Men de som får denne beskjeden, kan likevel bli veldig vettskremte.

Vi kan også få vite at vi kan få en sykdom som det ikke finnes behandling for i dag, for eksempel Alzheimer. Det er en alvorlig sykdom som rammer hjernen.

Hvordan er det å få en sånn beskjed?

Det er nok kanskje ikke alle som tenker på det når de stikker en pinne i munnen og sender den i en konvolutt i posten.