Utstyr:

Eit metallrøyr på 1-2 meter, med ein diameter på om lag 5 centimeter.

Bor 2 millimeter hull i en rett linje på kvar femte centimeter. Den eine enden vert lukka med ein ballongmembran. Rundt denne membranen monterer me ei trakt for å fange opp lyden. I den andre enden vert ein gass-slange frå ei gassflaske kopla på.

Kva skjer:

Opne opp for gassen, slik at gassen strøymer inn i røyret. Tenn på gassen som strøymer ut av dei små hola i røyret.

Spel musikk i trakta i den andre enden, då vil flammene bevege seg i takt med lydbølgene. Varier musikken du speler, då vil du sjå korleis lydbølgene varierer med musikken.

Bølgelengda er avstanden mellom to bølgetoppar.

Om forsøkene

Dette er eit forsøk som berre kan gjerast i laboratoriet. Eksperiment må alltid følgje sikkerheitsreglene som gjeld for laboratorie-forsøk.

Forsøka er gjort av Inge Christ og Magne Sydnes.
Inge er avdelingsleiar ved Skolelaboratoriet på Universitetet i Stavanger og Magne er professor i kjemi.

Fakta om flammerøyret

Det var Heinrich Rubens (1865 – 1922), en tysk fysikar, som i 1905 lagde dette såkalla Rubens flammerør for å illustrere ståande lydbølger ved hjelp av ein brennbar gass i eit røyr. Sannsynlegvis var Rubens inspirert av ei tilsvarande innretning, Kundts røyr, oppfunnen av den tidlegare læraren hans, der fin sand eller pulver vart brukt for same formål.

På eit møte i Vitskapsakademiet året etter Rubens’ død, sa fysikaren Max Planck:

«Utan Rubens sitt bidrag ville formuleringa av strålingslova og dermed grunnlaget for kvanteteorien kanskje ha skjedd på en ganske annan måte, eller ikkje i Tyskland i det heile tatt»

Hei leser!

Jeg er redaktør av UNG.forskning.no.

Hos oss jobber vi under det som heter Redaktørplakaten. Det betyr at vi følger medias regler og det er redaktøren som bestemmer hva som blir publisert.

På UNG.forskning.no finner du for det meste artikler og videoer som er laget av journalistene i forskning.no. Sakene er det vi kaller redaksjonelt uavhengige. Det betyr at vi jobber kildekritisk og bare for dere som er lesere – og ikke for forskere og andre som bestemmer.

Vi har også en annen type saker, som den saken du har lest nå. Den er laget og betalt av en av eierne våre, som er universiteter, høgskoler og andre som driver som med forskning. Disse sakene er ikke uavhengige, men viser fram god og viktig forskning. Vi merker sakene fra eierne med denne faktaboksen og der hvor det står hvem som har skrevet artikkelen.

Lurer du på ting om redaktøransvar og hvordan vi jobber, bare ta kontakt - nina@forskning.no

Hilsen Nina Kristiansen