UNIVERSITETET I STAVANGER

Hvilken ballong kommer ned først?

Joulekalender luke 12: Karbondioksid, ballonger og såpebobler

Litt nedfrosset gass er alt som skal til for å få både Markus og såpebobler i hoppende godt humør. I dagens luke får du se hvorfor.

Du trenger:

• Blanding såpebobler (zalo, vann og glyserol)

• Sugerør eller blåsering

• Tørris

• Varmehanske

• Boks eller skål med høye kanter

• 2 ballonger

• Flaske

Metode:

Lag en såpebobleblanding bestående av flytende såpe (zalo), vann og glyserol.

Forhold: 5L vann, 2,5dl flytende såpe, 30mL glyserol. Sett til side.

Fyll tørris i bunnen på en middels stor boks. La den ligge et par minutt slik at der dannes et lag med CO2 gass over isen. Blås forsiktig såpebobler opp i boksen. Se hva som skjer.

Legg nå noen biter tørris over i en tom flaske og tilsett litt lunkent vann. Trekk en ballong over tuten og observer. Når ballongen er middels stor, ta av og knyt igjen.

Blås nå opp en annen ballong til den er tilsvarende stor. Hold dem opp og slipp samtidig, hvilken ballong kommer ned først? For best effekt bør ballongene slippes fra en høyde.

Hva skjer:

Tørris er karbondioksid, altså CO2, i fast form. Når tørrisen er i romtemperatur, vil isen sublimere, det vil si gå direkte over til gassform uten å være i flytende tilstand i mellomtiden. 

Vi kan ikke se denne CO2-gassen, men den legger seg som en tykk “sky” over tørrisen i og med at CO2-gassen er tyngre enn luft. 

Såpeboblen er fylt med luft som er lettere og kan derfor “flyte” oppå denne skyen av CO2-gass uten å falle gjennom. 

Det samme gjelder for gassen som fanges inne i ballongen. Den er tyngre en vanlig luft og vil på grunn av tyngdekraften falle raskere ned mot bakken.

Deltakere: Markus Barkved og Hanna.W.Hanssen

Om artikkelen:

Joulekalenderen er laget av Universitetet i Stavanger. På universiteter, høgskoler og andre steder de driver med forskning jobber kommunikasjonsfolk med å gjøre forskningen kjent. Det skjer gjennom tips til aviser og tv, bidrag på sosiale medier eller gjennom å lage artikler som denne.

Powered by Labrador CMS