Saltvann ble betraktet som ren medisin på 1800-tallet. Men det var fortsatt lenge til folk kledde av seg og solte kroppene.
Saltvann ble betraktet som ren medisin på 1800-tallet. Men det var fortsatt lenge til folk kledde av seg og solte kroppene.

Den norske sommerferien startet i Moss

Å dra på ferie til havet er den mest populære ferien i dag. Vi liker å bade og sole oss. Men før i tiden var havet forbundet med død og ulykker.

Publisert

Før i tiden likte ikke folk i Norge å være langs havet om de ikke måtte. Det ble sett på som skremmende.

Men utover 1800-tallet tenkte folk mer og mer at saltvann og frisk havluft ga dem god helse.

Da kom pensjonatene som leide ut rom til turister langs kysten.

Rike ville ha saltvann

Moten kom fra det store utlandet.

England var først ute. Der ble det veldig populært for rike mennesker å dra til havet for å feriere. Etter hvert begynte også dansker og svensker å dra til havet.

Rundt 1830 ble rike folk i Norge påvirket av denne nye moten.

Da kom de to første feriesteder langs kysten, Moss Badeindretning og Sandefjord Kurbad.

Så ble Sørlandet oppdaget

Lenge etterpå oppdaget badegjestene Sørlandet.

Landsdelen hadde vært sterkt preget av skipsfart allerede fra 1700-tallet.

Fevik Kystsanatorium på Sørlandet var et av stedene hvor folk kom for å få frisk havluft.
Fevik Kystsanatorium på Sørlandet var et av stedene hvor folk kom for å få frisk havluft.

På midten av 1800-tallet ble det bygget båter langs hele kysten av Agder.

Det ble handlet med skip som kom fra utlandet og det ble solgt varer fra skip som dro fra Norge til andre land.

Kvinnene overtok

Men fra 1880 ble det dårligere tider på Sørlandet. Skipsfarten ble borte. Nå lå kysten klar for turistene. De fleste av dem kom fra Oslo-området.

Mens skipsfarten hadde gitt menn arbeid, var det nå kvinnenes tur. Turisme var en viktig inntektskilde for mange familier som åpnet pensjonater.

Det var ikke uvanlig at kone og barn ferierte i flere uker på Sørlandet, mens far kom på besøk i helgene. Her fra pensjonatet Brekkesjø i Brekkestø.
Det var ikke uvanlig at kone og barn ferierte i flere uker på Sørlandet, mens far kom på besøk i helgene. Her fra pensjonatet Brekkesjø i Brekkestø.

Mange familier på Sørlandet flyttet også ut av boligene sine i sommermånedene og leide dem ut til rike sommergjester.

Ikke alle hadde ferie

Å bo på pensjonat var den første måten å feriere på her i Norge.

Men det var ikke alle som kunne ta ferie. For hundre år siden var det bare 20 prosent som hadde avtale på jobben om at de kunne ta ferie.

Ikke før i 1937 hadde alle som jobbet i industrien fått tolv dagers ferie.

Sydenferier og hytter

På 1960- og 70-tallet begynte folk flest å få mer penger.

Da kom også sydenferiene.

Mange flyttet dessuten fra landet og inn til byene. Det gjorde at sommergjester begynte å kjøpe hus i de områdene de hadde vært på ferie.

Det ble også vanligere å bygge seg sin egen hytte.