PHvis du har spilt fotball, har du kanskje lagt merke til at kunstgress ikke bare er gresstrå av plast. Oppå de kunstige stråene ligger det også mange myke plastikkbiter. Disse kalles gummigranulat.

Det er spesielt disse løse plastbitene som er et problem for miljøet.

Bitene havner nemlig i naturen og brytes ned til enda mindre deler. De blir til mikroplast.

Norge burde forby denne typen kunstgress, sier Joakim Sandvik Gulliksen i Naturvernforbundet på et seminar arrangert av Norges idrettshøgskole.

Det var ikke alle talerne på seminaret enig i.

Plast blir aldri borte

I Norge er bildekk den største kilden til mikroplast på land. Nest størst gummigranulat.

Noe av dette kommer fra lekeplasser eller andre steder dekket med gummi. Men det meste er fra kunstgress.

6000 tonn med mikroplast fra gummigranulat havner i naturen hvert år, ifølge Miljødirektoratet. Vekten er den samme som for et lite skip.

De små plastikkbitene er gjerne laget av gamle bildekk. I naturen blir de til enda mindre biter. Og her kommer problemet.

Plast blir aldri borte.

Et forbud kan gi alternativer

Derfor hoper de små plastbitene seg opp på land, hvor det kan bli spist av dyr.

Eller de renner ned i avløp. Renseanlegg fjerner det meste av den minste plasten, men ikke alt.

Restene slippes ut i havet, hvor det kan ende opp i fisk eller andre sjødyr.

Et forbud mot kunstgress vil hjelpe dyr på land og i vann, mener Gulliksen fra Naturvernforbundet.

Men ikke bare det.

Det vil også hjelpe for å få på plass et godt alternativ til fotballspillerne.

370.000 fotballspillere kan miste baner

Hvis kunstgress blir forbudt, vil mange jobbe med å finne andre løsninger som ikke skader miljøet, sier Gulliksen.

Dagens kunstgress trenger ikke være ulovlig for alltid. Men vi bør ta en pause.

Ole Myhrvold i Norges Fotballforbund synes ikke dette er lurt.

Det er 2000 kunstgressbaner i Norge. Og det er ikke uten grunn. Regn, is og snø gjør at naturlig gress ikke er mulig i dette landet.

Uten kunstgress vil ikke 370.000 barn, unge og voksne få spilt fotball, påpekte han. Det er så mange som spiller i en klubb som er med i forbundet.

Hindre at plasten forlater banen

Samtidig prøver Norges Fotballforbund å finne gode alternativer.

Nå tester de ut små biter av tre. Foreløpig finnes det bare på én fotballbane i Kristiansand, men trebitene skal testes ut flere steder i landet.

Forbundet har også lært opp klubber til å hindre at de små bitene av gummi forsvinner fra banen.

Børste av skoene

Når det regner eller snø smelter, renner vann med plastbiter ned i avløpskummer rundt banen. Da kan plasten havne i havet.

Derfor skal det være filter i kummene som fanger opp plasten.

Spillerne skal også kunne børste av skoene sine etter de har forlatt en kunstgressbane. Egne rister eller børster skal finnes på siden av banen.

Farlige kjemikalier

Men er det nok?

1. mars bestemte FN at de skal jobbe for å få slutt på plastforurensning. Det kan du lese mer om i denne saken på ung.forskning.no.

En del produkter laget av plast kan altså bli forbudt i hele verden i fremtiden. Om det gjelder gummigranulat, vet vi ikke enda.

Gulliksen i Naturvernforbundet sier det ikke bare er mikroplasten som er et problem med kunstgress.

I de små gummibitene, som ligger strødd på det kunstige gresset, finnes det også farlige kjemikalier.

Forskere ble overrasket

Det har blant annet forskere fra Framsenteret undersøkt.

De ble overrasket da de fant mange giftige kjemikalier i både kunstgress og på lekeplasser.

Kjemikaliene havner både i ferskvann og i havet, ifølge forskerne. Der kan de skade fisk og andre dyr.