Flygeøgler kunne fly fra de var babyer, mener forskere.
Flygeøgler kunne fly fra de var babyer, mener forskere.

Forskerne tror disse fløy nesten rett ut av egget

Flygeøglene var tidlig klare til å bruke vingene

Tårnfalken er utrolig god til å fly. Men når falkeungene klekkes, er de neimen ikke luftens herskere! De små dun-ballene bare velter rundt i reiret med de pinglete vingene sine. Først etter over fire uker er de klare for en liten flytur.

Var det slik også for flygeøglene som levde på jorda for millioner av år siden?

Det har forskerne kranglet om ganske lenge. Men nå mener en gjeng med forskere at de har funnet svaret:

Nei! Flygeøglene kunne fly nesten med en gang de kom ut av egget.

Få fossiler

Forskerne har altså lurt på dette lenge. Noen forskere har ment at flygeøglene slett ikke kunne fly når de var små, men hoppet rundt på bakken og i klatret trærne. Først når de var blitt store, kunne øglene komme seg opp i lufta, mener noen.

Andre har ment at baby-flygeøgler kunne glidefly ganske tidlig.

Her ser du en tårnfalk-unge. Sjekk de vingene. Den er ikke akkurat klar til å fly!
Her ser du en tårnfalk-unge. Sjekk de vingene. Den er ikke akkurat klar til å fly!

Noe av grunnen til at forskerne ikke har vært enige, er at det lenge fantes veldig få fossiler av baby-flygeøgler.

Men i de siste årene har det dukket opp flere fossiler av både egg og veldig unge øgler. Og nå har forsker Darren Naish og samarbeidspartnerne hans brukt slike fossiler til å finne ut mer.

Sterke bein og flygehud

Forskerne har sett på både formen på vingene og styrken på knoklene til de små flygeøglene. Så har de sammenlignet med voksne flygeøgler.

Etter å ha gjort undersøkelser og utregninger, er forskerne ganske sikre på at babyøglene kunne fly fra de var bare noen få dager gamle. Kanskje helt fra de kom ut av egget!

En av tingene som overbeviste forskerne, var at beina i vingene til babyøglene var veldig sterke. De var ikke bare sterke nok til å glidefly, men også til å flakse.

Fossilene viste også at de små øglene hadde flygehud på vingene da de kom ut av egget.

Fløy ikke som de voksne

Formen på vingene til babyøglene var ganske forskjellig fra de voksne øglene. Dette tyder på at de små øglene også fløy på en annen måte.

De voksne flygeøglene var gode til å fly langt, mens de små var bedre til å manøvrere – altså å svinge lett og snu fort i lufta. Dette gjør det lettere å unngå flygende rovdyr, eller selv å fange andre dyr. Eller å fly inne blant grenene på et tre.

Flygeøgler

Flygeøglene er en gruppe med krypdyr som nå er utdødd. De første flygeøglene ble til for 215 millioner år siden. De siste døde ut for omtrent 66 millioner år siden, samtidig med dinosaurene.

De største flygeøglene, som Quetzalcoatlus, er de største flygende dyra som har levd noensinne. Quetzalcoatlus kunne få et vingespenn på 12 meter og veie opp mot 250 kilo. Til sammenligning er albatrossen den største flygende fuglen i dag. Den veier opptil 12 kilo og kan ha et vingespenn på nesten fire meter.

Ikke alle flygeøgler var veldig store. Noen var bare på størrelse med kråker.

De fleste flygeøglene var trolig rovdyr, som jaktet på insekter, fisk eller dyr. Men noen kunne antagelig også spise frø og frukter.

Forskerne tror dette kan bety at flygeøglene levde på forskjellig vis, alt etter hvor gamle de var.

Men helt sikre kan vi jo ikke være.

Det kan for eksempel ha vært stor forskjell mellom ulike typer flygeøgler. Det endelige svaret får vi først når noen lager en tidsmaskin, så vi kan reise tilbake og se.

Kilder:

  • Darren Naish er forsker ved University of Southampton i Storbritannia.
  • Naish og samarbeidspartnerne hans har skrevet om forskningen sin i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports.
  • University of Portsmouth har skrevet en pressemelding om funnet.
  • Store norske leksikon: Flygeøgler
  • Store norske leksikon: Tårnfalk
Powered by Labrador CMS