Toppen av Mount Everest er et av stedene i verden som det er vanskeligst å komme seg til.

Fjellet er 8848 meter høyt. Der oppe er det iskaldt, og lufta så tynn at det nesten er umulig å nå toppen uten å ha med seg flasker med oksygen.

Dermed skulle man kanskje tro at Mount Everest er det reneste stedet på jorda.

Men det er det slett ikke.

Verdens høyeste søppeldynge

Siden Mount Everest er verdens høyeste fjell, er det ganske mange mennesker som har lyst til å se om de klarer å komme seg til toppen. Hvert år går tusenvis av mennesker løypa oppover fjellet, og mange hundre når toppen.

På veien har de med seg massevis av utstyr: Telt og mat og soveposer og oksygenflasker og mye mer.

Men det er ikke alle som orker å ta med seg alt ned igjen. Derfor ligger det hauger av skrot og søppel langs løypene oppover. For ikke å snakke om all bæsjen! Det er jo ikke så mange toaletter langs stien.

Noen har gitt Mount Everest tilnavnet «Verdens høyeste søppeldynge».

Og nå har en gruppe forskere funnet ut at fjellet også inneholder usynlig søppel.

Mikroplast

Forskeren Imogen Napper og samarbeidspartnerne hennes har undersøkt prøver av snø og elvevann fra ulike steder langs løypene oppover fjellet.

Og resultatene viser at prøvene inneholdt massevis av ørsmå plastbiter, såkalt mikroplast.

De fleste bitene var bitte små tråder av stoffet polyester. Det er et plastmateriale som finnes i mange typer sportsutstyr, som telt og klær.

Studier har vist at det faller av ørsmå biter av trådene i slikt utstyr når vi bruker det. Forskerne tror mye av mikroplasten på Mount Everest stammer fra turutstyr.

Materialer som ikke forurenser

Forskere har funnet ut at slike mikroskopiske plastbiter finnes veldig mange steder på jorda. De tror mikroplasten kan være skadelig for levende vesener. Men vi vet fortsatt veldig lite om hvordan plasten virker på store og små.

Forskere må undersøke mer. Men i mellomtida har Napper og samarbeidspartnerne en oppfordring til både de som lager utstyr og de som bruker det:

Produsentene bør finne opp turutstyr som enten er lagd av naturmaterialer eller materialer som ikke lager plastbiter.

Og fjellklatrerne bør tenke over hvordan turene deres påvirker naturen.