Elevene og lærerne som brukte dette klasserommet ved en ungdomsskole i Pripyat måtte plutselig forlate byen. De kom aldri tilbake.

Gammel atom-katastrofe skaper fortsatt trøbbel

For nesten 35 år siden eksploderte et atomkraftverk i Ukraina. Nå har forskere funnet ut at radioaktivitet fortsatt forurenser maten fra åkrer i området rundt.

Radioaktive stoffer er stoffer som stråler ut massevis av små pakker med energi, som vi kaller partikler.

Her ser du sporene etter den voldsomme eksplosjonen .

Noen radioaktive stoffer kan slippe fra seg veldig mye energi. Derfor kan de brukes til å lage strøm i et kraftverk. I dag skaffer atomkraftverk strøm til mange millioner mennesker i verden.

Men en ting er skummelt med atomkraft:

Stråling fra radioaktive stoffer er farlig for mennesker.

Mye radioaktiv stråling er farlig

Partiklene som de radioaktive stoffene sender ut, er som små kuler. De kan slå i stykker ting inne i cellene i kroppene våre.

Dersom vi får litt slik stråling, gjør det ingenting. Men hvis det blir veldig mye, er det farlig. Veldig mye radioaktiv stråling kan være dødelig.

Atomkraftverkene i verden er bygd for å være veldig trygge, og ikke slippe ut noe radioaktivitet. Men for rundt 35 år siden, gikk det skikkelig galt.

Kjempe-eksplosjon

Den 26. april 1986 eksploderte atomkraftverket i Tsjernobyl, som den gangen lå i Sovjetunionen.

De som jobbet ved kraftverket hadde mistet kontrollen, slik at alt for mye energi slapp løs på en gang. Det ble en voldsom eksplosjon som sprengte halve kraftverket i filler, og massevis av radioaktivt støv ble blåst ut i lufta.

Snart begynte disse farlige stoffene å falle ned over områdene rundt Tsjernobyl.

I den nærmeste byen, Pripyat, måtte rundt 50 000 mennesker flykte fra hjemmene sine for å komme seg unna det radioaktive støvet.

Vet du hvor lang tid det tok før de kunne vende tilbake?

Spøkelsesby

De kunne aldri flytte tilbake.

Pripyat er blitt en spøkelsesby, der alt er blitt stående slik det var i april i 1986. Nå vokser det store trær midt i gatene og noen av husene har begynt å falle sammen.

For jorda, naturen og bygningene er fortsatt så radioaktive at det er farlig å bo i byen. I dag får ingen leve i en sone på 30 kilometer rundt det gamle atomkraftverket.

Her har ingen bodd siden april 1986. Skogen er i ferd med å ta over spøkelsesbyen Pripyat. I bakgrunnen kan du se kuppelen som er bygd over ruinen etter Tsjernobyl-kraftverket. Den hindrer mer radioaktiv stråling i å komme ut.

Men hva med områdene utenfor denne sonen. Der bor det mange tusen mennesker, og det dyrkes korn og grønnsaker. Er det fortsatt stråling der?

Det har en gruppe forskere undersøkt.

For mye radioaktive stoffer i maten

Forsker Iryna Labunska og samarbeidspartnerne hennes har tatt prøver av korn og tømmer i områdene som ligger ganske nært Tsjernobyl.

Det er nemlig slik at planter tar opp radioaktive stoffer som finnes i bakken. Hvis vi spiser disse plantene, får vi i oss de farlige stoffene.

Resultatene viste at nesten halvparten av alle prøvene av korn hadde for mye av de radioaktive stoffene.

Det samme gjaldt for veldig mye av tømmeret. Og enda verre var det hvis tømmeret ble brukt til ved. Asken som ble igjen, var proppfull av de farlige stoffene. Det gjør forskerne bekymret, fordi bøndene ofte bruker slik aske som gjødsel på åkrene sine.

Langvarig trøbbel

Dette viser at atom-katastrofer, som den som skjedde i Tsjernobyl, skaper trøbbel i veldig lang tid. Det tar kjempelang tid før forurensning med radioaktive stoffer blir borte.

Labunska og samarbeidstarnerne tror det kommer til å ta minst ti år til før det ikke lenger er for mye radioaktive stoffer i kornet fra disse områdene.

Og enda lengre tid før tømmeret er trygt.

Kanskje det ikke skjer før på slutten av dette århundret, tror forskerne.

Kilder:

  • Iryna Labunska er forsker ved Greenpeace Research Laboratories ved University of Exeter i England.
  • Labunska og samarbeidspartnerne hennes har skrevet om forskningen sin i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Enironment International.
  • University of Exeter har også skrevet om forskningen i en pressemelding.
Powered by Labrador CMS