Hvorfor har soloppganger og solnedganger så flotte farger?
Rød, gul, oransje og lilla. Hvor kommer fargene i horisonten fra?
Når du ser opp på himmelen, er den blå og klar, dersom det ikke er overskyet, men dette endrer seg når sola går ned. Da kan du se de vakreste farger i horisonten. Hva er det som skjer?
Både den blå himmelen og de røde, gule, oransje eller lilla soloppgangene og solnedgangene skyldes sola. Men fargene vi ser på himmelen endres gjerne både fra dag til dag og ettersom hvilken årstid det er. Hvorfor endrer fargene i soloppganger og solnedganger seg?
Vi spør Anders Doksæter Sivle, forsker ved Meteorologisk institutt.
– Hva er grunnen til at solnedganger har så flotte farger og så mange forskjellige farger?
– Den blå fargen som himmelen har får den ut ifra hvordan sollyset spres i partikler i atmosfæren, svarer Sivle.
Han forteller at sola sender ut lys med alle bølgelengder av synlig lys, det vil si med alle farger vi kan se.
Videre forklarer Sivle at de forskjellige fargene i sollyset har ulik bølgelengde og at det gjør at de påvirkes forskjellig.
Vanligvis er det den blå fargen som spres mest i luftpartikler i atmosfæren. Dette gjør at vi ser himmelen som blå. Ved solnedgang og soloppgang får sollyset en lenger vei gjennom atmosfæren enn midt dagen. Når sollyset må reise lengre gjennom atmosfæren, så blir det blå lyset bøyd helt bort slik at vi ikke kan se det.
– Ozonlaget tar opp en del av det grønne lyset. Dermed er det gule og røde nyanser som blir de fargene vi ser mest av på himmelen ved soloppgang og solnedgang, sier Sivle.
– Hvorfor endrer fargene seg gjennom året?
– Jeg tenker at det henger sammen med atmosfærens sammensetning, sier Sivle.
Han forklarer at noen typer forurensning er vanligere til enkelte årstider, som luftforurensning i byer om vinteren og skogbranner om sommeren.
Det kan bidra til ulike partikler i atmosfæren som gir ulike farger ved solnedgang og soloppgang. Lufta endres i løpet av året og er gjerne tørrere eller fuktigere ved ulike årstider eller steder.
En annen ting som kan spille inn er banen til sola, og at sola noen steder og på noen tidspunkt står lavere på himmelen, ifølge Sivle.
– Dette er noe som igjen kan gi en fargerik himmel som varer lenger.
– Partikler, vanndråper, iskrystaller og forurensning i atmosfæren spiller også inn på hvor sterke fargene på himmelen blir, sier Sivle.
Støv og partikler
Han forteller at hvis luften er litt forurenset eller inneholder fint støv, kan det gi kraftigere farger på himmelen ved soloppgang og solnedgang.
– Det er fordi partiklene i atmosfæren bryter lyset som kommer fra sola og ned på jorda. Mye forurensning og store partikler nær bakken kan imidlertid dempe fargene fordi de absorberer mer sollys og sprer alle bølgelengder ganske likt.
Det gjør at dersom det er smog eller dis, så vil soloppgangene og solnedgangene ofte være mindre fargerike.
Skyer påvirker fargene
En annen ting som kan være med å påvirke hvilke farger vi ser, er skyer.
– Tynne skyer i flere lag kan de få ulike sjatteringer. Fargene avgjøres av hvordan sola treffer skyene og av hva de består av, for eksempelvil skyene som ligger høyere i atmosfæren ofte ha andre farger enn de som ligger lavere.
Skyer som består av vanndråper, vil også ha en annen farge enn de som består av iskrystaller.
– Gule skyer kan også bli sett i områder med store skogbranner, der skyene får farge av røyken, avslutter Sivle.