Hva er egentlig statsbudsjettet?
Og kan pengene brukes på hva som helst?
I dag fredag legger regjeringen fram statsbudsjettet, men hva er det egentlig?
Et budsjett er en plan over hva du skal bruke penger på og hvor pengene kommer fra.
Et statsbudsjett er altså en oversikt over hva Norge skal bruke penger på.
Men hvem bestemmer egentlig hva alle pengene skal brukes på? Og kan pengene brukes på hva som helst?
– Statsbudsjettet viser hvor mye penger staten skal bruke på pensjon, helse, forsvar, utdanning, bygge veier og mange flere ting neste år og hvor mye staten får i inntekter. Hvis staten bruker mer enn inntektene må de hente penger fra oljefondet, sier forsker Fredrik Wulfsberg til ung.forskning.no.
Fredrik Wulfsberg jobber ved universitetet OsloMet og er studieleder for samfunnsøkonomi og metode.
Mesteparten av pengene til staten kommer fra skatt og avgifter.
For statsbudsjettet for neste år er forslaget på 1.882,6 milliarder kroner og regjeringen vil bruke 409,8 milliarder kroner fra oljefondet.
Over en tredel av pengene går til Folketrygden.
Folketrygden er obligatorisk for alle i Norge. Det er fra folketrygden vi får penger når vi er syke, skal i foreldreperm, pensjon og er arbeidsløse.
Resten av pengene går blant annet til sykehus, eldrehjem, barnehager, skoler, bygging av veier og forsvaret.
Fra regjeringen til Stortinget
Det er regjeringen som legger fram statsbudsjettet hver høst. Den første uka i oktober legger finansministeren fram regjeringens budsjettforslag og holder det som kalles finanstalen i Stortinget.
Alle de ulike departementene er med på å lage regjeringens forslag til statsbudsjettet.
– Det er regjeringen som foreslår statsbudsjettet, men Stortinget som bestemmer over det, sier Wulfsberg.
Finanstalen er en forklaring på hvordan regjeringen ønsker å løse viktige problemer med pengene i statsbudsjettet.
Etter finanstalen er det en kort debatt på Stortinget der de andre partiene og stortingsrepresentantene kan komme med sine reaksjoner på hva finansministeren har sagt i sin tale.
Etter dette starter den mest hektiske arbeidsperioden på Stortinget.
I desember skal budsjettet nemlig godkjennes, og for å bli godkjent trenger det et flertall fra Stortinget.
I desember skal statsbudsjettet være ferdig
De neste månedene betyr altså masse arbeid for politikerne.
Nå skal resten av Stortinget og de andre partiene komme med forslag til endringer.
I oktober og november går finanskomiteen gjennom regjeringens budsjettforslag.
En komite er en liten utvalgt gruppe som jobber med et bestemt tema.
På Stortinget er det ulike komiteer som tar for seg ulike temaer. I finanskomiteen har alle partiene rett på å ha en person fra sitt parti.
Alle de ulike komiteene går gjennom statsbudsjettet og kommer med forslag på endringer.
For tiden er det 16 ulike komiteer på Stortinget, og de jobber med alt fra energi og miljø til helse og omsorg.
På bakgrunn av forslag fra de ulike komiteene godtar Stortinget statsbudsjettet i løpet av desember.
Det nye budsjettet gjelder for det nye året fra 1. januar.
Likevel skjer det mange endringer i budsjettet i løpet av året.
Derfor legger regjeringen fram et revidert statsbudsjett på våren. Det betyr at politikerne har gått gjennom budsjettet og ser at noen endringer må gjøres nå som året er i gang.
– Politikerne er faktisk enige om det meste, men kan være uenige om noen utgifter og inntekter. Uenighet om avgifter på bensin pleier å få mye oppmerksomhet i media, sier Wulfsberg.
Veier 13,5 kilo
Statsbudsjettet består av mange, mange dokumenter.
Statsbudsjettet i 2021 var på rundt 5.000 sider. Et helt sett med alle dokumentene veier omtrent 13,5 kilo, men flere og flere leser statsbudsjettet digitalt.
Regjeringens forslag til statsbudsjett kalles gul bok fordi omslaget alltid er gult.
