Papirpengene kom for 700 år siden.
Papirpengene kom for 700 år siden.

Vet du hva denne seddelen egentlig er verdt?

Svaret vil nok overraske deg.

Penger kommer i mange ulike former.

Blanke mynter, krølla femtilapper og vipps-overføringer fra mobilen.

– Men hva er egentlig penger?

– Penger er noe helt annet enn mange tror, sier Ola Honningdal Grytten. Han har doktorgrad i økonomi og er professor ved NHH.

Mange tror nemlig at penger skaper verdier. Det gjør de ikke.

– Penger er i hovedsak byttemidler, sier Grytten .

Har vi penger, kan vi bytte til oss varer og tjenester.

Du betaler slik at du kan få et spill eller en hårklipp i retur.

Ola sier at det var mer tungvint før i tiden.

– Skulle du ha ti egg av noen, måtte du kanskje gi en pose med poteter tilbake.

Det var vanlig å bytte varer med hverandre før penger av metaller og papir fantes.
Det var vanlig å bytte varer med hverandre før penger av metaller og papir fantes.

Metall- og papirpenger

– Når begynte vi å bruke penger som i dag?

– Noen av de første sporene etter mynter finner vi i Bibelen, sier Grytten .

De første myntene vi vet om kan altså ha blitt brukt for rundt 4000 år siden.

– Senere kom det sedler, altså penger av papir.

De kom for rundt 700 år siden.

Det var ikke alltid folk hadde mynter på seg. Da skrev de lapper på at de skyldte hverandre penger.

På lappen sto det for eksempel: «Jeg skylder deg fem mynter for en høne».

Etterhvert tenkte de at selve lappen kunne brukes som bevis på betaling.

– Da ble papirpengene født, sier Grytten.

Mest kort

– De fleste pengene i Norge i dag er egentlig bare tall som svirrer rundt, sier Grytten.

Vi bruker ofte bankkort, data eller Vipps.

– Det kan være vanskelig for folk å skjønne at disse tallene har en verdi, men det har de altså.

Grunnen er at tallenes verdi blir garantert av Norges Bank.

Når sentralbanken garanterer for tallenes verdi, tror vi på at de verdt noe.

– Og da blir de faktisk verdt noe, sier Grytten.

Det er det samme med papirsedlene.

– En hundrelapp koster for eksempel bare 55 øre å trykke opp. Mindre en én krone, sier Grytten.

Pengene får altså en verdi fordi sentralbanken sier at det er sånn.

Med den grønne seddelen kan du bytte til deg noe for femti kroner. Med den røde kan du bytte til deg noe for hundre kroner.

– Det blir litt som med merkeklær, sier Grytten.

En caps med et kjent merke på er dyrere enn en caps uten merke.

Den billige og den dyre capsen skygger like bra for sola. Det er vi som bestemmer at de skal koste ulike ting.

Powered by Labrador CMS