Fra omtrent 650 til 635 millioner år siden opplevde jordkloden en av de verste istidene noen gang.

Jorda var dekket av is nesten overalt og så ut som ei hvit kule. Forskere kaller det for snøballjorda.

Det var før det fantes dyr og planter slik vi kjenner dem. Landjorda var bar og øde.

I havet var det enkle, rare organismer. Det ser ut til at utviklingen fikk fart på seg når isen smeltet.

Hva skjedde oppe på landjorda når isen forsvant?

Nå har forskere funnet et fossil av en sopp som ser ut til å ha levd på land allerede for 635 millioner år siden.

Det var kort tid etter slutten på den siste snøballjorda - og lenge før plantene begynte å vokse på land.

Kanskje var sopp helt fra begynnelsen viktige for å skaffe næringsstoffer, og slik hjelpe utviklingen av livet på vei?

Magesekken utenpå

Sopp av forskjellige slag er nemlig skikkelig gode til å bryte ned både stein og rester av liv.

Sopp danner tråder som vokser som et nettverk inn i det den vokser i. På sin vei frigjør soppen næringsstoffer, blant annet mineralet fosfor – en byggestein som alt liv trenger.

- På samme måte som oss mennesker, så må sopp ha næring for å leve – de må spise. Men, i motsetning til oss som har magesekken inne i kroppen, så er den hos sopp på utsiden, sier Mika Bendiksby til ung.forskning.no.

- Det vil si at sopp skiller ut enzymer som bryter ned organiske forbindelser, men også stein og berggrunn. Sånn sett gjør de næringsstoffer tilgjengelig for både seg selv og andre. Ja, for med magesekken på utsiden, så søler de jo en hel del, sier Bendiksby.

Hun forsker på både sopp og planter og har fagansvar for soppsamlinga ved Naturhistorisk museum i Oslo. Der har de over 300 000 bevarte sopp – et slags livets sopp-bibliotek, sier Bendiksby.

Hva levde ursoppen av?

Sopp frigjør altså næring som andre kan bruke, blant annet fosfor.

Det nye er at sopp ser ut til å ha levd på land så tidlig. Næringsstoffer kan ha blitt skylt ut i havet.

- Med dette fossil-funnet så ser det ut til at sopp kan ha hatt en veldig viktig rolle i den videre utviklingen av livet etter snøballjorden – først i havet, så på land, sier Bendiksby.

Men for at soppen skulle kunne leve på land, må det også ha vært andre organismer der oppe, forteller hun.

- Blågrønnbakterier, og kanskje også primitive grønnalger, er antagelig noen av de første organismene som kom på land, sier Bendiksby.

Blågrønnbakterier og grønnalger driver nemlig med fotosyntese. Altså får de energien sin fra sola og kan lage sukker av det.

Sopp derimot, kan ikke det. De må spise noe.

Vi kan se for oss at landjorden for 600 millioner år siden var bar og ganske ribbet for liv. Men, et tynt lag av blågrønnbakterier og grønnalger noen steder kan ha gitt soppen noe å leve av.

Sopp hjalp plantene på land

Det eldgamle sopp-fossilet ble funnet i Kina. Forskerne er rimelig sikre på at det er sopp de har funnet. Det er i hvert fall den beste forklaringen så langt.

Det er tidligere funnet mulige, eldre landlevende sopper som antagelig nå vil bli studert på nytt, sier Mika Bendiksby. Det nye fossilet er undersøkt grundig med flere metoder og moderne teknologi.

Fra før av var forskere sikre på at det fantes sopp på land for rundt 400 millioner år siden.

Fra den tiden planter krøp opp på land, er det funnet fossiler som viser at planter og sopp allerede da samarbeidet gjennom en tidlig utgave av det som kalles sopprot. Dette er at sopptråder blant annet fungerer som ekstra røtter for plantene.

Også i dag samarbeider sopp med de aller fleste planter på landjorda. Enkelt fortalt får soppen sukker fra planten, med næringsoffer og vann som betaling.

- Det er en gjeldene teori at det var mye på grunn av soppen at de første plantene kunne innta land, sier Mika Bendiksby.

- Den nye studien tyder på at sopp har vært på land lenge lenge før planter slik vi kjenner dem, inntok land.

Et puslespill

Vi vet lite om hvordan det var på jorden etter den siste snøballjorden.

- Man har lurt på hvordan noe som helst kunne ha overlevd, for alt var jo nediset. Man er også usikker på hva som fantes før denne istiden, sier Bendiksby.

- Når vi går så langt tilbake i tid, da er det et puslespill med utrolig få brikker. Man tar de få brikkene man får tak i og relaterer det til kunnskapen om naturen i dag. Det er en ganske stor forenkling, sier hun.

Med flere og flere fossiler kan forskere etter hvert få et bedre bilde av jordens historie.

Den nye studien er interessant og viktig på den måten, synes Bendiksby.

- Det bygger videre på et puslespill som absolutt er relevant for vår forståelse av livets opprinnelse og utvikling på land.