Karussen er en fisk som finnes i mange dammer og småtjern i Norge, ifølge Store norske leksikon.

Karussen er i nær slekt med gullfisk. Den har noen spesielle evner. Blant annet kan den overleve uten oksygen i et nesten bunnfrossent vann om vinteren.

Fisken kan også endre formen på kroppen sin hvis det er rovdyr i vannet den bor i. Da kan den vokse seg høy over ryggen. Slik sier den til gjedda at «jeg er alt for stor for gapet ditt».

Svenske Jerker Vinterstare har skrevet doktorgradsavhandling om hva karussen gjør for å beskytte seg når det kommer farlige fisker og dyr..

Forskere vet at dyr kan endre kroppsform, farger og oppførsel over mange generasjoner.

Men noen dyr, insekter og planter kan også endre seg på grunn av miljøet, i løpet av sin egen levetid.

Vokste i høyden og byttet døgnrytme

Jerker Vinterstare fanget karusser og gjedder fra vann i Sverige. Så ble fiskene plassert i nye hjem i akvarier på laboratoriet.

Noen av fiskene bodde vegg i vegg med en gjedde. De kunne både se og lukte fienden. Andre bodde uten gjedde i nærheten.

Fiskene som bodde ved siden av gjedder vokste seg høye over ryggen, akkurat som forventet.

Vinterstare fant ut at de også skiftet farge. De ble mørkere. Og ikke bare det, fiskene byttet også døgnrytme. De begynte å være mer aktive om natta istedenfor om dagen.

Gjedda bruker synet for å jakte, så fiskene får en fordel når de beveger seg mest i mørket.

Fikk større pupiller

Fiskene fikk også større pupiller. Pupiller er den svarte prikken i midten av øyet. Det høres kanskje ikke så rart ut. For hos oss mennesker blir pupillene større og mindre ettersom det er lite eller mye lys.

Men de fleste fisk mangler muskler som kan forandre pupill-størrelsen. Hva som gjorde at pupillene til fiskene likevel endret seg, vet ikke forskerne.

Større pupiller gjorde at fiskene kunne se bedre i mørket.

Hann-fiskene endret kroppsfasongen sin mer enn hunn-fiskene.

– Det virker som hannen legger energien i å beskytte seg mot naturlige fiender, mens hunnene isteden legger energien sin i å få unger, sier Jerker Vinterstare i en pressemelding.

Medisin gjorde fiskene nervøse og feige

Videre fant forskeren ut at medisiner mot angst og depresjon hadde en effekt på fiskene.

Antidepressive medisiner som brukes av mennesker, lekker nemlig noen ganger ut i vann i naturen gjennom kloakken.

Vinterstare så at når det var nokså høye nivåer av slike medisiner i akvariene, så ble fiskene nervøse og feige. Det gikk over etter hvert.

Han skriver at også mennesker kan få mer angst og bli verre i begynnelsen når de bruker slike medisiner.

Medisinene gjorde også at fiskene endret kroppsform. Men de vokste i bredden istedenfor høyden. De fikk altså større mage. Det skjedde selv om det ikke var gjedde i nærheten.

Vinterstare skriver at resultatene viser at forurensing med legemidler kan forstyrre viktige forsvarsmekanismer hos dyr.

Medisiner kan gjøre at dyr oppfører seg annerledes

Også tidligere studier viser at forurensing med medisiner kan påvirke dyr som lever i vann.

Forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har tidligere funnet ut at stingsild blir mindre redde for måker og rovfisk når det er medisiner mot depresjon i vannet.

I en annen studie fant forskere at reker som får i seg slike stoff trekker mot lys. Da blir de mer utsatt for å bli spist.

Krabber kan også bli påvirket og begynne å oppføre seg uklokt, ifølge en annen studie som LiveSicence har skrevet om.