Slik ser en kunstner for seg at Demodex-midden ser ut i nærbilde. Den er kanskje ikke så truende i virkeligheten

Denne lille midden kan leve hele livet på fjesene våre

Det er svært få barn som har den, men det endrer seg når vi blir eldre.

Den kalles Demodex folliculorum, og den lever i huden og i hårsekkene hos svært mange mennesker. Det er en liten midd, mindre enn en millimeter lang, og det kan bo flere titalls midd i en hårsekk.

Den er en av to vanlige midd som lever i og på menneskehud.

Demodex folliculorum er så vanlig at mange mennesker bærer med seg midden i ansiktet gjennom hele livet. Det er spesielt i hårsekker i ansiktet at Demodex-midden trives godt.

Optikeren Erik Robstad fortalte NRK at han har pasienter hver eneste uke som har hårsekkmidd – spesielt på øyevippene. Hvis det er mye midd, er det også synlig på ansiktshårene, som små skorpelignende klumper på hårene, ifølge Robstad.

Her er midden under et mikroskop.

Har undersøkt genene til midden

Men folk trenger ikke være plaget av midden selv om den bor i fjeset. Noen blir plaget av utslett og betennelser, men de aller fleste trenger ikke merke noe i det hele tatt.

Flere forskere har nå undersøkt genene til denne midden, som de beskriver i en forskningsartikkel.

Den er helt spesielt tilpasset til å leve i menneskefjes, og det finnes andre midd som lever på andre dyr. Det er en midd som er helt tilpasset hunder, en som er tilpasset griser, gnagere og mange andre dyr, ifølge forskerne.

Men hva er spesielt med vår egen hårsekkmidd?

Hva er en midd?

Midder tilhører leddyrunderklasse i klassen edderkoppdyr. De fleste midder er 0,25–0,75 millimeter lange.

Midd kan leve under steiner, mose og bark, på døde dyr og vekster, i dyremøkk, reir, bol og maurtuer. De finnes også som ytre eller indre parasitter på mennesker og dyr.

Husstøvmidd lever av hudavfall og kan bli tallrike i senger og soverom, spesielt i fuktige miljøer.

Kilde: Store norske leksikon

Tilpasset oss og våre fjes

Midden lever altså hele livet sitt i menneskeansikt. Den sover, spiser død hud og formere seg i ansiktene våre.

Tidligere undersøkelser viser at svært få barn har noe særlig midd. Men dette endrer seg når folk blir eldre.

Da forskere undersøkte flere hundre mennesker mellom 18 og 80 år, fant de midd hos 373 av 668 pasienter. Altså mer enn halvparten. Det var vanligere hos eldre pasienter, ifølge denne studien fra 2018.

Og genene til midden viser at den er svært godt tilpasset et liv med mennesker. Den har få gener sammenlignet med andre insekter midden er i slekt med.

Over lang tid har den kvittet seg med gener den ikke trenger. I ansiktene våre lever den helt isolert fra andre trusler og dyr.

Små, korte bein

Denne isolasjonen har for eksempel gjort at den ikke trenger å løpe fra andre trusler.

Den har seks korte bein som gir den akkurat nok bevegelse til å kunne krabbe korte avstander. Den skal klare å bevege seg i tolv millimeter i timen «over menneskehud», som forskerne beskriver det. Dette skjer mens mennesket den bor på, sover.

Den trenger nesten bare å krabbe ut av hårsekker for å finne andre midd. De må finne andre midd for å kunne reprodusere seg og bli flere.

Et annet mikroskop-bilde av Demodex-midden. Her ser du tydelig de korte beina.

Midden har også mistet sin egen døgnrytme, ifølge forskerne. Den blir ikke vekket av dagslys, men er aktiv på natten. Forskerne tror midden merker forskjell på dag og natt ved at den føler søvnhormonet melatonin, som skilles ut av menneskehuden om kvelden.

Dette er bare noen av tilpasningene som er spesielle for akkurat denne menneskemidden. Forskerne tror den er et eksempel på et dyr som er midt i en slags utviklings-overgang.

De tror at Demodex folliculorum nå kan regnes som en parasitt, men at den er på vei til å utvikle seg til en organisme som er helt avhengig av mennesker for å leve – samtidig som at den ikke nødvendigvis merkes eller gjør noe skade.

Kilde:

Forsker Gilbert Smith har sammen med flere andre skrevet en artikkel om midden Demodex folliculorum i tidsskriftet Molecular Biology and Evolution.

Powered by Labrador CMS