Nakenrotta har eksistert i millioner av år og i løpet av den tiden, har den kvittet seg med alt som ikke er nødvendig for å overleve. Det gjelder også pelsen.

Nakenrottene har ulike dialekter

Ny forskning viser at nakenrottene har forskjellige dialekter.

Publisert

Noen prater trøndersk, mens andre prater på sørlandsdialekt. Men det er ikke bare vi mennesker som har dialekter.

Nakenrotta for eksempel, har også egne dialekter som avslører hvor de kommer fra.

Det viser ny forskning på de rare, skrukkete og svært spesielle nakenrottene.

Rottene piper og grynter på dialekt

Nakenrottene er veldig sosiale og pratsomme dyr. De er faktisk veldig gode på å kommunisere med hverandre.

Hvis du er så heldig å støte på noen av dem, kan du høre de små gnagerne pipe, grynte, knitre og til og med hvese til hverandre.

Disse lydene høres litt annerledes ut avhengig av hvor de bor, viser ny tysk forskning.

I det som kalles kolonier bor de sammen med andre rotter, jobber, får unger og kommuniserer.

Hver koloni har sin egen dialekt.

Nakenrotta er et superdyr

Fakta om nakenrotta

Det latinske navnet på nakenrotten er Heterocephalus glaber.

Arten holder til i tørre landområder i Øst-Afrika, og blir bare rundt 15 centimeter langt.

Rottene lever hele livene sine metervis under bakken, hvor de spiser røtter og annen underjordisk plantekost.

De er de de eneste pattedyrene vi kjenner til som lever som maur og bier – de bor i kolonier hvor bare én av hunnene kan pare seg og få barn.

Denne dronninga vokser seg større enn de andre dyra. Hun velger seg ut noen få hanner som hun vil pare seg med. De blir kjønnsmodne og begynner å lage sædceller.

Alle de andre nakenrottene i kolonien henger igjen i et slags tidlig ungdomsstadium. De er arbeidere som hjelper til med å forsvare kolonien og fostre opp alle ungene som dronninga får.

Nakenrottene ser ut til å være motstandsdyktige mot mange av lidelsene som rammer mennesker og mange andre arter i alderdommen.

Etter at genomet til nakenrotta ble kartlagt i 2011 har forskere oppdaget et knippe gener som bare er funnet hos to arter: Nakenrotter og mennesker.

Nakenrottene er immune mot kreft og demens, de holder seg friske til de blir eldgamle og har en nesten mirakuløs evne til å reparere seg selv, ifølge denne saken på forskning.no.

Er kanskje nakenrotta et superdyr?

Den har i hvert fall vekket oppmerksomhet blant forskere, som håper at den med tid og stunder kan lære oss mennesker et triks eller to når det gjelder livslengde og god helse.

Nakenrotta er ikke akkurat kjent for å være pen. Men den har mange overraskende evner som interesserer forskere.

Hilser på hverandre når de møtes

Forskerne ville først og fremst finne ut av hvordan nakenrottene møter hverandre.

Hilser de på hverandre, for eksempel? Sier de hei?

Ja, ifølge forskerne. Nakenrottene møter hverandre med en hilsen på egen dialekt.

Men de hilser bare hvis den andre kommer fra samme koloni.

Ukjente blir holdt utenfor

Nakenrotter som tilfeldigvis skulle havne i en koloni de ikke er født inn, er ikke velkomne, ifølge den nye forskningen.

Her er nakenrottene både nådeløse og svært ugjestmilde.

Forskerne mener det kommer av at de har hatt veldig lite tilgang på mat i Øst-Afrika, der de vanligvis holder til. Da har de vært nødt til å verne om mat til sine egne.

Innad i kolonien derimot, lever og jobber nakenrottene fredelig sammen. Hver og en vet hvilken rolle de har og hvilke arbeidsoppgaver som må gjøres.

For å kunne høre forskjell på de ulike lydene, brukte forskerne et dataprogram som kjenner igjen rottedialekter.

Nakenrottene er veldig sosiale dyr. Her er to stykker som er på vei gjennom et før forskerne har bygget for dem.

Fosterbarn lærte nye dialekter

Da forskerne plasserte tre foreldreløse nakenrotter i en ny koloni, oppdaget de at rottene lærte seg den nye dialekten allerede etter tre måneder.

- Nakenrotter ligner mer på mennesker enn det vi aner, sier professor Gary Lewin ved det tyske forskningsinstituttet Max Delbrueck Center for Molecular Medicine i en pressemelding.

- De har en språkkultur som utviklet seg lenge før vi mennesker en gang eksisterte.

Kilder:

En vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Science.

Saken Kjemisk fri for smerte på forskning.no

Saken Superdyret som tåler alt på forskning.no

Powered by Labrador CMS