Det er massevis av elg i Norge. Skogene våre ville sett annerledes ut hadde det ikke vært elg i dem. Anders Kolstad (midten) forsker på elg.
Det er massevis av elg i Norge. Skogene våre ville sett annerledes ut hadde det ikke vært elg i dem. Anders Kolstad (midten) forsker på elg.

For noen er elgen et skadedyr, for andre er den konge

Elgen spiser 40 kilo planter hver dag. Det forandrer skogen, har Anders funnet ut.

Publisert

Anders Lorentzen Kolstad kjenner skogen godt.

Han vet at det er veldig mye han ikke vet om skogen.

– Dermed blir jeg veldig nysgjerrig på å lære mer. Det er så mange uløste mysterier og kompliserte sammenhenger i naturen, sier Anders.

Så han ble forsker.

– Jeg ville ha en jobb der jeg fikk lov til å være nysgjerrig og utforskende, og det har jeg nå. Men jeg ville også bli forsker for å gjøre nytte for meg. Jeg ville bidra med ny kunnskap for et bærekraftig samfunn.

Anders forsker på verdens største hjortedyr, nemlig elgen.

Og det gjør det mulig for ham å utforske skogen, samtidig som han kan være med i samfunnsdebatten.

Les mer om forskningen til Anders, som jobber på NTNU Vitenskapsmuseet.

Hva har du funnet ut?

Norske skoger er fulle av elg. Jeg ville finne ut hvordan elgen forandrer skogen, når den tramper rundt der og spiser, bæsjer og tisser.

Og elgen har mer å si for skogen enn det jeg først trodde. Skogen hadde trolig vært annerledes om vi ikke hadde elg.

Elgen spiser nemlig så utrolig mye, helt opp mot 40 kilo om dagen.

De plantene som elgen beiter på blir det færre av og de blir mindre. Dette er både bra og dårlig.

Jeg har også lært at veldig mange mennesker i Norge har sterke følelser for elgen. For noen er elgen et skadedyr som spiser skogen. For andre står elgen for mektige naturopplevelser, som friluftsliv og jakt.

Uansett hvordan vi ser på det – elgen er viktig!

Hva gjør du når du forsker på elg?

Jeg forsker utendørs om sommeren, og innendørs om vinteren.

Om sommeren er jeg ute i skogen og måler vekst og teller beitemerker på trær. Jeg leter rundt på bakken etter små planter. Jeg graver i jorda og måler plantenæringen i den. Med andre ord, jeg samler inn data.

Om vinteren analyserer jeg disse dataene på pcen og skriver artikler om det jeg finner ut. Dette er en fin inndeling av året, synes jeg.

Hva pleier folk å spørre om når du forteller hva du forsker på?

Jeg får vanligvis to spørsmål:

1. Kan litt elg ha så mye å si da?
Svar: Det er ikke bare litt elg i skogen, og ja, den har mye å si.

2. Har vi for mye elg?
Svar: Mange plasser har vi nok det, men det kommer litt an på hva du legger vekt på: om det er jakt, skogbruk eller mangfoldet av arter i skogen.