Nesten alle mennesker får hull i tennene i løpet av livet. Det kan vi få selv om vi både pusser tennene med tannkrem med fluor og bruker tanntråd.

Den aller viktigste årsaken til hull i tennene, eller karies som tannlegene kaller det, er sukker i maten. Når bakterier på tennene bryter ned sukkeret, lager de syre, som så løser opp emaljen som beskytter tennene.

Men dyr kan jo ikke pusse tennene, så får de mye hull i tennene?

– Hos dyr som bjørner og kveg er karies ikke vanlig, men de kan få det hvis de rette bakteriene er tilstede, sier Torfinn Ørmen til forskning.no.

Han er zoolog og førstelektor ved OsloMet.

Men bjørner og kveg spiser ikke så mye sukker. Hva med dyr som spiser mye frukt?

Sjimpanser

Sjimpanser er glade i frukt. De spiser både mango, banan, vannmelon og epler. Men da tyske forskere sjekket tennene til over 300 ville sjimpanser så var det bare 2 prosent som hadde hull i tennene.

– Veldig få av dem var på tyggeflaten, der mennesker ofte kan få det, sier Ørmen.

Det betyr at noen av sjimpansene hadde fått hull mellom tennene.

Tenner i dyreparken

Carl Christian Glad er tannlege på et vanlig tannlegesenter i Kristiansand. Men han er også tannlege for dyra i Dyreparken.

Han sier at ville dyr kan få hull i tennene, men det er sjelden. De dyra som får hull i tennene er som regel tamme. De får hull fordi eierne deres gir dem godteri med sukker.

Stort sett er tannhelsa god i Dyreparken, forsikrer Glad.

Det er ikke hull i tennene som behandles når han går til verks i Dyreparken. Det er først og fremst tannskader av andre slag.

– Det som er tannproblemene i en dyrepark er stort sett brudd og tannskader. Det vi for det meste holder på med, er å fjerne tenner som er så skadet at de ikke kan reddes, og å rotfylle tenner.

Det siste oppdraget hans i Dyreparken var for et par uker siden på en tiger som nylig hadde født et kull med tigerunger. Oppførselen hennes avslørte at ikke alt stemte.

Uskyldig lek med ball gikk utover tanna

– Hun hadde knekt en tann, og nerven lå oppe i dagen. Hun hadde vært gretten i en uke, spist dårlig og var tydelig irritert.

Tannskaden kom rett og slett av at hun hadde lekt med en stor, hard ball.

Om en slik skade ikke repareres, vil det være vondt over lang tid inntil nerven dør. Dessuten blir det nesten alltid en betennelse på rotspissen – altså der tannen er festet til kjevebeinet, forklarer Glad.

Slike skader skjer også med ville dyr, sier tannlegen. Derfor er dyra i Dyreparken heldige, for de får hjelp av mennesker, sier Glad.

Viktig å treffe på første forsøk

Tannlegeoppdragene i Dyreparken er litt annerledes enn en dag på menneskeklinikken.

– Det er et mye større apparat, sier Glad, og forklarer at dyret blir lagt i narkose.

Narkose er en kraftig bedøvelse som gjør at pasienten sover og ikke merker noenting.

Så når dyret først er lagt i narkose, får det en helsesjekk fra topp til tå. Behandlerne tar seg god tid.

Ettersom tigermor ikke uten videre blir kalt inn til kontrolltime hos tannlegen eller legen, er det viktig å gjøre alt riktig på første forsøk.

Etterpå ser de som jobber i Dyreparken nøye etter om dyret oppfører seg som det pleier.

– Det er vanskelig å vite om vi treffer eller ei. Vi ser det ofte på dyrenes adferd i etterkant. Hvis tigermor har vært gretten og får det bedre etterpå, ligger vi ganske bra an, sier Glad.