Hai med «vinger» svømte i havet for 93 millioner år siden
Finnene var lengre enn kroppen.
I en ny studie beskriver forskere en helt ny hai-art. De kaller den ørne-hai.
Arten er veldig gammel, og den ligner ikke noe særlig på haier slik vi kjenner dem i dag.
Ørne-haien hadde kjempelange finner, som ser ut som vinger.
Hodet var rundt og butt. Tennene var trolig veldig små.
Ørne-haien brukte vingene til å gli og og padle seg fremover i vannet.
En av forskerne bak oppdagelsen, Romain Vullo, så raskt at haien er spesiell.
- Mine første tanker da jeg så fossilet var at kroppsformen er helt ny og ukjent blant haier, sier forskeren til National Geographic.
Minner om rokker
Et fossil av haien ble oppdaget nord i Mexico i 2012. Et fossil er rester av et dyr som levde for lenge siden, og som har blitt forsteinet.
Haien levde for 93 millioner år siden i perioden kritt, samtidig med dinosaurene.
Den hadde et «vingespenn» på nesten to meter, og var 1,65 meter lang. Finnene var altså lengre enn kroppen.
Haien ligner på rokker, som også har lange finner. Ørne-haien kan se ut som en blanding mellom rokke og hai, men det er altså en hai.
Ifølge nettstedet National Geographic hadde haier mange forskjellige kroppsformer for veldig lenge siden, før dinosaurene oppstod. Men forskere har trodd at haiene i kritt-perioden hadde utviklet seg til å ligne på de vi har i dag.
Kanskje er det flere overraskelser blant hai-fossiler som venter på å bli oppdaget?
Ingen jeger
Forskerne tror ikke ørne-haien var rask. Den var antagelig en ganske treg svømmer, skriver de i studien.
Den var sannsynligvis også fredelig. Forskerne oppdaget ingen tenner i fossilet, derfor tror de at tennene var veldig små.
Kroppsformen og de små tennene tyder på at haien ikke jaktet, men levde av å filtrere plankton gjennom munnen.
Plankton er bittesmå organismer. Brugder og hvalhaier er eksempler på dyr som spiser plankton i dag.
Fra før av visste forskere om bare en gruppe fisk som filtrete plankton i kritt-tiden. D er kalt pachycormidae.
Nå kan de legge til en ny i lista.
Romain Vullo, som ledet studien, er begeistret over funnet.
- Du kommer bare over noe så fantastisk en gang i løpet av karrieren, sier han i et videointervju.