Kjøtt-fargen kan fortelle oss en hel del om dyret det tilhører.

Hvorfor er ulike dyr så forskjellige på innsiden?

SPØR EN FORSKER: Noen må kunne holde pusten, andre må kunne springe

Ulike dyr oppfører seg veldig forskjellig.

Noen må kunne sprette unna farer, noen løper i timevis etter byttedyret sitt.

Når du får ulike kjøttstykker på tallerkenen, vil de også være forskjellige.

Hvalen har mørkerødt kjøtt, mens grisen har lyst kjøtt. Vi mennesker har en blanding.

Hvorfor er det egentlig sånn?

Vi har hørt med en forsker.

Sjannie Lefevre er førsteamanuensis på Institutt for Biovitenskap på Universitetet i Oslo.

Må kunne holde pusten

– Det er et protein som heter myoglobin som bestemmer fargen på kjøttet vårt, sier biolog Sjannie Lefevre.

Jo mere myoglobin, jo mørkere blir kjøttet. Skalaen går helt fra hvitt og lysebrunt, til rødt og mørkerødt.

– Men hvorfor har noen dyr mer myoglobin enn andre?

– Det er fordi noen dyr trenger mer oksygen til musklene enn andre, sier hun.

Med kjøttet på kroppen mener vi musklene våre. Det er det samme.

Hvalen må kunne holde pusten lenge. Det gjør at kjøttet er mørkerødt.

– For eksempel har dyr som må holde pusten lenge, som hvaler og delfiner, veldig mye myoglobin, sier hun.

De trenger et stort oksygenlager i musklene for å kunne dykke. Og derfor er kjøttet deres mørkerødt.

Tar livet med ro

– Tunfisken er en annen interessant sak, sier Lefevre.

Kjøttet er mørkere enn hos mange andre fisker.

– Den trenger også mye oksygen, men for tunfisken er det mer for å kunne svømme fort og lenge, sier Lefevre.

De fleste andre fisker er hvite.

– De trenger ofte ikke så mye oksygen i muskelen og har dermed mindre myoglobin.

De har nok oksygen til å kunne forte seg unna farer, men ikke over lengre tid. Da blir de slitne.

– Dyr som gris og kylling har også mindre myoglobin, sier Lefevre.

De tar livet med ro og trenger ikke å bruke musklene sine like mye.

Og med mindre myoglobin blir kjøttet lysere.

Blir hva de spiser

Men det er ikke bare myoglobin som har noe si for fargen på kjøttet.

Kanskje har du hørt uttrykket «du blir hva du spiser»?

– Nettopp det skjer med noen dyr, sier Lefevre.

Se for deg laks og ørret med den lyserosa fargen. De blir rosa fordi de spiser krill og reker i havet.

Disse små vesenene inneholder karotenoider. Det er et naturlig fargestoff.

Laks og ørret i fangenskap blir matet. Noen ganger inneholder maten fargestoff.

Får farge i maten

Hvis fiskene vokser opp i fangenskap, går de glipp av de rosa delikatessene fra havet.

Hvis ikke maten blir tilsatt farge, kan de ende opp med grått kjøtt.

– Da tilsetter noen farge i maten deres. Det kan virke litt som juks, sier Lefevre.

Så lenge det ikke er helseskadelig, så er det ikke et stort problem.

– Jeg tenker at det er viktig å opplyse folk om det, så de vet hva de spiser, sier hun.

Flamingoen er et annet dyr som har rosa kjøtt. Den spiser alger og krepsdyr som inneholder karotenoider.

Mennesket er en miks

Vi mennesker spiser også mat med karotenoider.

Bare tenk på det engelske ordet for gulrot, carrot.

Det skal mye til, men knasker vi i oss mange gulrøtter, kan huden få en gyllen farge.

Gulrøtter inneholder naturlige fargestoffer. Spiser vi mye gulrøtter, kan vi få gylden hud.

– Hvordan ser menneskekjøtt ut?

– Menneskekjøtt er rødlig, men det består også av en god blanding, sier hun.

Grunnen til det er at vi mennesker trenger ulike typer egenskaper.

Vi må kunne bevege oss fort som en tunfisk når vi skal rekke bussen, og vi må kunne hvile oss som en gris.

– Kjøttet vårt består derfor av en miks, sier Lefevre.

Powered by Labrador CMS