En gjeng med hammerhaier har slått seg ned på Bahamas
Hammerhaier er kjent for å flytte på seg når det blir for varmt, men på denne øya blir de hele året.
Hammerhaien er lett å kjenne igjen fordi hodet ligner en hammer, med øynene helt ute på hver side.
Den er en av de største haiartene og kan veie over 500 kilo og være opp mot 6 meter lange.
Men hammerhaien har også en lang ryggfinne.
Den blir sett på som en delikatesse, altså veldig god mat.
Derfor fanger fiskere hammerhai mange steder i verden. Det har ført til at arten er truet.
For å passe bedre på hammerhaiene og finne ut hvilke farer som truer dem, ville amerikanske forskere finne ut hvor de lever og hvordan de beveger seg i havet.
Dro ikke hjemmefra
Forskerne fra Florida International University fulgte med på 78 hammerhaier ved Andros-øya som hører til landet Bahamas i Karibia.
Hammerhaier kan svømme mange tusen kilometer og er kjent for å flytte på seg gjennom året.
Men da forskerne fulgte med på dem fra 2018 til 2024 var hammerhaiene ved Andros-øya året rundt.
– Noen haier ble sett igjen på samme sted med opptil fire års mellomrom, skriver forskerne.
Det kan bety at hammerhaiene er trofaste til hjemstedet sitt.
Bare to av åtte haier som holdt til i et verneområde, dro derfra, viser studien. Verneområder er steder hvor det ikke er lov å forstyrre naturen og dyrene som hører til der, skriver SNL.no.
– Vernede områder som haifredningssonen til Bahamas kan beskytte hammerhaier ved å hindre at de blir fanget av fiskere, skriver forskerne.
Drar til ulike steder for ulike ting
Aurélien Delaval fra Havforskningsinstituttet forklarer at hammerhaier er godt beskyttet i slike områder, men at det bare hjelper noen få av dem.
Han forsker på bruskfisk, slik som haier og forteller at de ofte svømmer til forskjellige steder ut fra hvilke behov de har.
– Mange arter spiser en plass og føder en annen plass. De største haiene trenger også å spise mye.
Derfor er det ikke alltid bra for haiene å være ett sted lenge.
– Verneområder er ofte like året rundt. Men mye tyder på at verneområder som endrer seg etter hva dyrene trenger, er langt mer effektive, sier han.
