Dette er en brugde. Det er en hai som finnes utenfor kysten av Norge. Den svømmer med åpen munn for å fange krepsdyr.

Åtte ting du ikke visste om haien

Velkommen til haienes verden.

Publisert

Mange mennesker er redd for haiene. Men de er egentlig ikke så farlige.

– Haier har mye dårligere rykte enn de fortjener. Det finnes mer enn 400 forskjellige arter haier i verden, men bare veldig få er farlige og aggressive.

Det sier Claudia Junge på Havforskningsinstituttet. Hun forsker på hai.

Her er åtte ting du kanskje ikke visste om hai:

1. Hunner kan få barn uten hanner

– Det har blant annet skjedd i akvarier, der det ikke var noen hanner, forteller Junge.

Haier har flere måter å få barn på. Noen arter hai legger egg på bunnen av havet. Andre arter lager egg inne i kroppen og føder levende unger. Pigghåen, som bor langs kysten av Norge, gjør det på denne måten.

Så er det noen arter hai som gjør det på samme måte som menneskene. De har livmor der fosteret gror. Så føder de levende unger. Hvithai og tigerhai gjør det slik.

2. Noen haier spiser sine brødre og søstre

Noen haier får en brutal start på livet. Den første som fødes i en søskenflokk av sandtigerhai, vil ofte spise søsknene sine.

Det gjør de fordi de ikke vil ha konkurranse. For ungene til sandtigerhaiene må klare seg selv med en gang de er født.

Dette er en sandtigerhai. De finnes ikke i Norge.

3. Noen haier kan bli mer enn hundre år

Hvor gamle kan haier egentlig bli? Det lurer forskere på.

– En hai som håkjerring kan bli over hundre år, kanskje flere hundre år gammel, sier Junge.

4. Haier kan være både trege og søvnige

Haiene jakter på fisk og dyr som lever i og ved havet. Mange haier svømmer fort.

Men haiene som blir skikkelig gamle, de beveger seg langsomt.

Ta håkjerringa som eksempel. Den virker ganske søvnig og svømmer sakte. Allikevel klarer den å fange sel. For det er favorittmaten.

Junge tror at håkjerringa spiser sel som sover. Da er de lettere å fange.

Håkjerringa er mer enn fem meter lang. Den kan bli mange hundre år gammel. Den har blitt fanget i Norge mange ganger .

5. Haier må svømme for å flyte

Alle haier svømmer.

– Haien må bevege seg for å flyte. Når den stopper å svømme, synker den til bunnen, sier Junge.

Årsaken er at haier ikke har noen svømmeblære, som fisk vanligvis har.

6. Haier må svømme for å leve

Mange haier har ikke problemer med at de synker når de ikke svømmer.

– Når de slutter å svømme, legger de seg bare på bunnen og tar en pause. Noen av dem sover på bunnen, sier Junge.

For hvithaien er det derimot verre. Den er en av artene som må svømme for å få vann inn over gjellene, slik at den får oksygen.

Derfor må hvithaien også svømme når den sover. Den har ikke så mye valg, ifølge Junge.

7. Haier kan svømme skikkelig langt

Fordi haier må svømme for å flyte, er det kanskje ikke så rart at de ofte reiser over enorme avstander.

– Vi vet blant annet at arten brugde reiser langt. De svømmer fra Skottland til Canada, og fra USA til Brasil. De krysser både ekvator og Atlanterhavet, sier Junge.

Også hvalhai og hvithai er kjent for å krysse hav. Hvithai kan svømme mer enn 32 000 kilometer. Det er nesten tvers over hele jorda.

Forskere skal nå merke haier som finnes i norske hav. De fanger haier og fester små apparater på dem. Apparatene sender signaler som fanges opp av satellitter i verdensrommet.

Forskere sjekker signalene og kan se hvor haiene svømmer. Det gjør de for å lære mer om hvor de norske haiene reiser.

8. Haier lever i flokker

Fra filmer og TV-programmer får vi inntrykk av at haiene er ensomme dyr som lever alene. Dette stemmer for noen av artene, som hvithai, men ikke for alle.

– Både pigghå og svarthå, som vi har langs kysten i Norge, svømmer rundt i ganske store flokker, sier Junge.

Ofte deler haiene seg. Hannene reiser rundt i en flokk og hunnene i en annen flokk.

Hvithaien svømmer også når den sover. Den finnes ikke i Norge.

Kilde:

Denne artikkelen er en omarbeidet versjon av en artikkel som er publisert på forskning.no. Det er Havforskningsinstituttet som laget den første artikkelen. Ung.forskning.no lagde denne versjonen.

Powered by Labrador CMS