Forskerne sjekket hvordan rotter reagerte på musikk som ble spilt i forskjellig tempo.
Forskerne sjekket hvordan rotter reagerte på musikk som ble spilt i forskjellig tempo.

Også rotter kan nikke til rytmen i musikk

Det var selv om de ikke hadde blitt trent opp til det.

Kanskje begynner du å nikke til rytmen når en god sang kommer på?

Mennesker finner mye glede i musikk, dans og sang. Men hvor kommer denne sansen for rytme fra?

I en ny studie har forskere oppdaget at også rotter kan nikke til musikk. Det var helt uten at de hadde blitt trent opp til det på forhånd.

Låter fra Lady Gaga, Michael Jackson og Maroon 5 fikk rottene til å gjøre bevegelser i takt med musikken.

Måleinstrument på hodet

Rottene som var med på studien, ble plassert i en boks. Så fikk de høre på musikk.

I hovedeksperimentet var det et stykke klassisk musikk av Mozart som ble spilt.

Forskerne filmet rottene, men det er ikke alltid så lett å se de små bevegelsene rottene gjør med hodet.

I andre forsøk hadde forskerne også festet et instrument på hodet til musene. Det målte alle små bevegelser.

Best med rask musikk?

Det viste seg at rottene nikket med musikken i perioder.

Musikken ble spilt av i forskjellig tempo. Noen ganger var rytmen tregere enn vanlig, andre ganger dobbelt så rask eller enda raskere.

Forskerne tenkte at rottene kanskje ville like rask musikk best. Rotter har nemlig raskere hjerterytme enn mennesker, puster raskere og beveger beina raskere.

Men rottene nikket mindre når musikken var rask enn når den ble spilt i vanlig tempo.

Sammenlignet med mennesker

20 mennesker var også med i studien. De hørte på det samme stykket av Mozart og skulle nikke med musikken.

Forskerne så at rottene nikket i et lignende mønster som det test-personene gjorde, ifølge pressemeldingen.

Reagerte mest på vanlig tempo

Forskerne så også at mennesker og rottene beveget hodet mest når musikken ble spilt av i vanlig tempo. Dette tempoet var på mellom 120 og 140 slag i minuttet.

Dette kan tyde på at det ikke er rytmen på hjerteslag eller pust som avgjør hva slags rytmer som er lettest å følge.

Forskerne tror det heller handler om hjernen og hvor raskt hjernen vår kan reagere på noe. Dette er ganske likt hos mennesker og andre arter, ifølge forskerne.

Skvatt de?

Det er mulig at rottene nikket fordi de skvatt litt. Men forskerne tror ikke det kan forklare alt.

Rottene nikket mindre på dag to enn dag en, kanskje fordi de hadde begynt å bli vant til musikken.

Om rottene likte musikken, er ikke godt å si.

Rottene står mye på to bein i videoen over. Det er fordi de er tørste, og de hadde lært at det var vann å finne i toppen av buret. Nå de stod på to bein ble nikkingen lettere å se.

Felles for forskjellige arter?

Aniruddh Patel forsker på musikk og hjernen ved Tufts University.

Han sier til mediebedriften NPR at forskningen hjelper med å svare på hvorfor dyr kopler seg på en takt med et visst tempo.

– Noen dyr er mye mindre, og de har raskere kroppsrytme. De går raskere og hjerterytmen deres er raskere.

Det gjør at man kan tenke at de kommer til å like raske rytmer.

– Men denne studien sider nei. Det er ikke slik det er.

– Det tyder kanskje på at det er noen grunnleggende ting ved rytme som deles mellom svært forskjellige arter.

Griser ble glade av musikk

Forskere har tidligere testet hvordan ulike dyr reagerer på musikk.

En studie fra tidligere i år viste at griser var mer lekne og sosiale når de fikk høre på hyggelig musikk. Når musikken hadde mer «skumle» toner, var de mer nervøse.

Det kan altså tyde på at musikken påvirket sinnsstemningen deres.

En annen studie viste at katter ble roligere når de hørte på spesialkomponert katte-musikk.

Powered by Labrador CMS