Noen merkelige knokler ble funnet i jorda i England.

Dette skjedde for 200 år siden. Vitenskapsmannen William Buckland undersøkte knoklene.

De hadde ligget begravet i jorda i mange millioner år. Kjeven til det døde dyret så ut som det hørte til en øgle.

Men kjeven var mye større.

Hva kunne dette dyret være for noe?

William Buckland kalte dyret for Megalosaurus - som betyr kjempestor øgle.

Også en lege gikk på fossiljakt på samme tid. Han fant en svær tann som han ikke skjønte hvor kom fra. Den lignet på tannen til en iguan, som er en øgle. Men den var 20 ganger større. Han ga kjempen navnet Iguanodon.

Det de to mennene ikke visste den gangen på 1800-tallet, var at de hadde oppdaget verdens første dinosaurer. Dette ble starten på en fantastisk oppdagelsesreise tilbake til dinosaurenes verden.

Rart dyr med krokodille-kjeft

Det var den britiske forskeren Richard Owen som skjønte at fossilene etter de store øglene måtte høre til en helt ny type dyr. Han kalte dem for dinosaurer - fryktelige øgler.

Owen så på de få knoklene og prøvde å tenke seg fram til hvordan dyrene hadde sett ut.

Han trodde at Megalosaurus gikk på fire bein som en ulv, med hode som en krokodille og en kort og stutt hals. Under kan du se en tegning av hvordan han tenkte at den så ut:

Dette er ikke slik vi er vant med å se bilder av dinosaurer i dag. Men på midten av 1800-tallet så visste man nesten ingenting om dem. Slik tror dagens forskere at Megalosaurus egentlig så ut:

Skulpturpark til glede for publikum

Noen år senere ble det laget en park i London med skulpturer av forhistoriske dyr. Da ble det laget statuer av de få dinosaurene som var kjent på den tiden.

Parken ble en stor suksess. Mange mennesker kom og ble fascinert av de store dyrene.

Kunstneren laget skulpturene etter råd fra Richard Owen, han som fant på ordet dinosaur. Dinosaurene ble fremstilt som tykke, gigantiske øgler på fire bein.

Skulpturparken finnes i London den dag i dag. Her kan man se en Iguanodon som ligger og later seg ved vannet, mens en kamerat kikker ut i bakgrunnen.

Men det var ikke helt slik dinosauren så ut. Omtrent slik tror forskere i dag at Iguanodon faktisk så ut:

Skummel kjøtteter ble funnet i USA

Ikke alle var helt enige med Owen om hvordan dinosaurene så ut. Men det brydde han seg ikke om.

Så ble en ny dinosaur oppdaget. Det var en planteeter av typen nebbdinosaur. Det ble klart at frambeina var kortere enn bakbeina. Det så ut som denne dinosauren kunne stå både på to bein og på alle fire.

Kort tid etterpå fant forskeren Edward Cope den første fossilen av en kjøttetende dinosaur i USA. Den hadde helt tydelig gått på to bein.

Edward Cope laget en tegning av dinosauren han hadde oppdaget.

Han tenkte at den pleide å jakte på nebbdinosauren som var funnet litt tidligere. På tegningen kan du se at nebbdinosauren klorer på et tre i bakgrunnen.

Under ser du tegninger av de samme dinosaurene som er laget i nyere tid. De ser nokså annerledes ut:

Knokkel-krigen!

På tegningen til Edward Cope ser du et sjømonster i vannet. Det er utdødde hav-dyr som kalles svaneøgler. De levde også på dinosaurenes tid. Men Cope gjorde en feil.

Han tegnet svaneøglen med hodet i feil ende.

Det fikk han høre av vitenskapsmannen Othniel Marsh. Og det ble starten på en krangel mellom de to som varte så lenge de levde.

Cope og Marsh begynte å konkurrere om å finne flest mulige dinosaurer. Spesielt stas var det å finne nye, som ingen hadde oppdaget før.

I over 20 år, fra 1877 til 1892, gravde de fram dinosaurknokler i en rasende fart i USA.

De to forskerne oppdaget noen av de artene vi kjenner godt i dag. Se eksempler på tre av dem under.

Konkurransen mellom Cope og Marsh tok etter hvert ville veier. De rakket ofte ned på hverandres forskning, kranglet og stjal fra hverandre.

Det gikk så langt at de sprengte stedene der de hadde gravd opp knokler - for å forhindre at motstanderen skulle finne nye dinosaur-knokler. En gang begynte arbeidslagene deres til og med å kaste stein på hverandre.

To fugle-lignende skapninger dukket opp

På midten av 1800-tallet ble det funnet to skjeletter fra dinosaurenes tid som lignet på fugler. Den ene hadde fjær som en fugl og beinete hale som en reptil. Den blir kalt for urfugl.

Den andre ble kalt for Compsognathus som betyr elegant kjeve. Den var ikke større enn en hane.

Forskeren Thomas Huxley så på de to fossilene og ble sikrere i sin sak. Han mente at reptiler og fugler må ha hatt en felles stamfar, og at fugler var i slekt med dinosaurer.

Om den med elegant kjeve skrev han:

- Det er umulig å se på formen til denne ukjente reptilen og tvile på at den hoppet eller gikk, på samme måte som en fugl.

Slik tegnet Thomas Huxley den lille fugleaktige dinosauren:

Og Huxley var ikke så langt unna sannheten. Bevis fra andre små kjøtteetende dinosaurer tyder på at de hadde fjær på kroppen.

- En danske ødela

- Huxley var den første som trakk linjen mellom fugler og dinosaurer, sier Jørn Hurum.

Hurum er professor ved Naturhistorisk museum i Oslo og ekspert på dinosaurer.

Han forteller at ideen ble kastet frem og tilbake mellom forskere på den tiden.

- Så kommer en danske og ødelegger på 1900-tallet, sier Hurum til forskning.no.

Dansken Gerhard Heilmann skrev en bok der han argumenterer mot at dinosaurer og fugler er i slekt. Teorien ble lagt død lenge.

- Det er først på slutten av 1990-tallet, og fremover, at det har endret seg. Nå er den dominerende teorien at dinosaurene er forfedrene til fuglene.

Faktisk så kan man godt si at fugler er dinosaurer.

Tegnet dinosaurer som ser levende ut

De mange oppdagelsene på slutten av 1800-tallet gjorde det klart at dinosaurene kom i mange former. De var enorme firbeinte langhalser, planteetere med pigger og tagger og rovdyr som gikk på bakbeina.

Fremdeles ble de ofte tegnet som stive og klumpete øgler.

Men én kunstner brøt med den fremstillingen.

Charles Knight tegnet dinosaurer som var livlige og lette på foten.

Under ser vi en tegning som Charles Knight laget av en Ceratosaurus. Den kan ligne litt på Tyrannosaurus rex, men den hadde horn på nesa og over øynene.

Tegningen kan sammenlignes med den en annen tegning av den samme dinosauren fra omtrent samme tid. Denne ser ikke like livlig ut:

Under er en moderne tegning av den samme dinosauren. Da kan vi se at Charles Knight var tidlig ute med forstå hvordan dinosaurer så ut, bare ved å se på skjelettet.

Kravlende langhals

Ikke alle var enige med Knight og andre forskere i at dinosaurene var aktive og lette på foten.

Oliver Hay mente at det var feil å fremstille dinosaurer som beveger seg og oppfører seg som andre dyr.

Han mente at dinosaurer var mer som øgler. For eksempel trodde han at langhalser kravlet seg fremover som en krokodille, mer enn at de gikk. Under kan du se hvordan det ville sett ut. Det ser nokså rart ut.

Lå stille i sola

Charles Knight sine tegninger av livlige dinosaurer påvirket hvordan folk trodde dinosaurene så ut og oppførte seg.

Men så forandret det seg igjen. Seinere på 1900-tallet ble igjen dinosaurene sett på som trege og tykke beist.

Forskerne trodde at de var kaldblodige, slik som øgler, krokodiller og slanger. De ligger mye stille og blir varmet opp av sola. De er ikke særlig aktive når de ikke trenger det.

- De ble fremstilt som trege dyr som levde i sumper i tropene. Man trodde at de delvis måtte leve i vann fordi de var så store at de ikke de kunne holde seg oppe med beina sine engang, sier Jørn Hurum.

Dinosaurene ble gjerne malt stillestående eller gående med halen slepende etter seg. Det ble vanlig å se på dinosaurene som dumme dyr som utryddet seg selv.

- På den tiden ble alt det nye sett på som det beste. Dinosaurene var et tilbakelagt stadie, sier Hurum.

Over ser vi et bilde fra midten av 1900-tallet av en tykk og treg Tyrannosaurus rex. I dagens bilder tegnes den oftere som en fryktinngytende og aktiv jeger.

Så kom joggebølgen

Bildet folk hadde av dinosaurer skiftet ikke før på 1980-tallet, sier Hurum.

Da ble folk opptatt av å trene kroppen og jogge. Det påvirket hvordan kunstnere og forskere tegnet dinosaurene.

- De ble fremstilt som joggere og løpere, dyr som hadde trent så mye at man så muskelspillet under huden.

Dinosaurene ble tegnet som veldig slanke og glatte. Kanskje litt for slanke.

Den nye måten å se på dinosaurer startet med funn av fotspor på Svalbard i 1960, sier Hurum.

Inntil da hadde forskerne trodd at alle dinosaurer levde i sumper i tropene, det måtte de for å holde varmen. Men så ble det klart at dinosaurer også kunne leve lenger nord, der det var kaldere.

Kanskje var de ikke alle dinosaurer kaldblodige sumpdyr, som krokodiller, likevel?

En spretten jeger

Det ble funnet en ny fugle-aktig dinosaur.

Den var omtrent 3 meter lang, hadde hule, fuglelignende knokler og en fryktelig, lang klo på tærne som trolig ble brukt i jakt.

Noen forskere tenkte at dette rovdyret var sporty og intelligent.

Bob Bakker tegnet dinosauren som et smidig rovdyr, med halen opp fra bakken. Se på bildet under.

Bakker tenkte at dinosaurer var varmblodige og fugleaktige, mer enn kaldblodige øgler.

Og han hadde mye rett. Bare se på bildet under av hvordan forskere i dag tror at den samme dinosauren egentlig så ut. Den ser mer ut som en fugl enn en øgle.

Fjærkledd tyrann

På 1990-tallet skulle forskerne nemlig finne bevis for noe som måtte ha hørtes helt idiotisk ut tidligere på 1900-tallet. Mange dinosaurer hadde fjær.

Det ble funnet flere fossiler av dinosaurer i Kina som hadde tydelige avtrykk etter fjær.

En slik dinosaur kalles Yutyrannus. Navnet betyr «fjærkledd tyrann». Det var en ni meter lang kjøtteter i samme familie som Tyrannosaurus rex. Men den hadde fjær og dun over hele kroppen. Det var som en skikkelig skummel, kjempestor kylling.

Dinosaurer ble kledd på

Så hva vet forskerne om dinosaurer og fjær i dag?

De fleste planteetere hadde ikke fjær. Men små kjøttetende dinosaurer hadde fjær.

Fjærene gjorde at reptilene holdt varmen.

Hva med dinosaurenes konge, Tyrannosaurus rex? Hadde den også fjær?

De største dinosaurene trengte ikke dunjakke, sier Hurum. Akkurat som neshorn og elefanter i dag. De trenger heller ikke pels.

Men noen forskere tror at ungene til Tyrannosaurus hadde dun når de var små. Noen har også lurt på om Tyrannosaurus beholdt noen fjær langs oversiden som pynt.

Noen dinosaurer har forandret seg mye

Det er funnet rester av farger i fjærene. Det viser at dinosaurer kanskje hadde forskjellige farger på fjærene. Noen hadde mønstre og jålete halefjær.

Hurum tror at fjærene ble brukt som pynt og flørting, i tillegg til å holde varmen.

- Vi må sammenligne med fugler i dag. Dinosaurene har sikkert brukt fjærene til å sjekke opp partnere, som fugler i dag, sier Hurum.

Dinosaurene har altså forandret seg mye gjennom årene, når vi ser på bildene forskere og kunstnere har laget.

De som har forandret seg aller mest er raptorene. Det er små kjøttetere.

Under ser du et bilde som kunstneren Charles Knight tegnet på begynnelsen av 1900-tallet.

Under ser du en data-tegning av den samme dinosauren i dag.

Raptordinosaurene har alltid blitt tegnet som skumle dyr. Men nå har de fjær og ser helt annerledes ut.

Nå er forskerne temmelig sikre på at dinosaurene var mer varmblodige enn kaldblodige. Det betyr at mange av dem kunne være aktive og livlige, slik som fugler og pattedyr.

Dinosaurene i dag blir framstilt som en fargerik og variert gjeng, som levde overalt på kloden. Forskere finner stadig ut mer om hvordan de egentlig så ut, hva slags farger de hadde og hvordan de levde.

Dinosaurene dominerte jorda i mer enn 150 millioner år. De tilpasset seg ulike miljøer. Slektningene deres lever videre i dag i som høns, hauker og spurv.