Se for deg at et du går langs en strand. Plutselig kommer et enormt tusenbein krypende mot deg.

Hvis du hadde reist tilbake i tid, kunne du ha opplevd nettopp det.

Nærmere bestemt måtte du ha dratt til Nord-England.

Her har forskere nemlig funnet en fossil av et to og en halv meter langt tusenbein.

Dette er et av de største tusenbeinene som noen gang er funnet. Det hevder de britiske forskerne som fant fossilen.

Sjeldent funn

− Jeg synes funnet er skikkelig spennende, skriver Aubrey Jane Roberts i en e-post til ung.forskning.no.

Hun forsker på fossiler ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Mange knokler fra dinosaurer og urgamle pattedyr har blitt til stein. Men for dyr uten skjelett er det annerledes.

Leddyr som tusenbein, edderkopper, insekter og krepsdyr blir nemlig sjeldent til fossiler.

De faller rett og slett fra hverandre når de dør.

Spesielt sjeldent er det å finne rester av leddyr som levde på land, forteller Roberts.

Lag på lag med stein avslører alderen

Det nye fossilet kommer fra en spesiell klippe.

Her ligger nemlig historien lag på lag. De nederste steinlagene er de eldste.

Restene av det store tusenbeinet fantes i et lag med stein som forskerne kjenner godt.

Fossiler som finnes her, er fra det som kalles karbontiden.

Tusenbeinet kravlet rundt på jorda for 300 millioner år siden.

Dette var 100 millioner år før dinosaurenes tid.

Mange store insekter

Men dette var ikke det eneste store krypet på denne tiden.

Enorme insekter og andre leddyr kravlet rundt på jorda.

I lufta fløy øyenstikkere med likeså store som en skjære. I havet levde også store kryp.

Før tusenbeinets tid fantes noen sværinger i havet utenfor Norge, forteller Roberts.

Disse lignet på dagens skorpioner, men var like lange som en mellomstor hund.

Mer oksygen i lufta

Så hvorfor var småkryp så store før i tiden?

En vanlig forklaring handler om oksygen. Det var nemlig mer av denne gassen i lufta under karbontiden.

Oksygenet kan ha gjort det lettere for insekter, edderkopper og andre leddyr å vokse seg store.

Men forskerne bak den nye studien tror ikke dette kan være den eneste grunnen.

Maten kan være noe av svaret

Tusenbeinet levde nemlig rett før tiden da det ble veldig mye oksygen i lufta.

Mat kan være noe av svaret, tror forskerne.

Det lange krypet har nok spist noe med mye næring.

Akkurat hva de spiste, er umulig å si. Kanskje slafset de i seg frø og råtne blader. Eller de kan ha jaktet på andre dyr.