Her kaster botaniker Charlotte Sletten Bjorå heksemel i lufta og tenner på. (Video: Nina Kristiansen)

Se forskerens triks:
Skogplanten lager en flammesky!

Planteforskeren viser oss en boks med gult pulver. Så kjedelig. Men så smeller det!

Publisert

Vi spør Charlotte Sletten Bjorå om å vise oss favoritt-tingen sin.

Her holder Charlotte Sletten Bjorå en boks med heksemel. (Foto: Nina Kristiansen)
Her holder Charlotte Sletten Bjorå en boks med heksemel. (Foto: Nina Kristiansen)

Når vi spør forskere på museer om det, pleier de å finne fram skjeletter, gullringer og andre flotte ting fra hyller og skuffer.

Men Charlotte Sletten Bjorå jobber på Naturhistorisk museum i Oslo, i botanisk hage. Hva skal hun vise oss?

Vi blir skuffa når hun kommer med en hvit plastboks. Det står Lycopodium på boksen.

Inni boksen er det noe som ser ut som gult mel. Kjedeligere blir det ikke.

Er dette favoritten hennes?

Men så kaster hun melet opp i lufta og tenner på med en fyrstikk. BOFF!

Hvorfor blir det flammeshow?

Charlotte Sletten Bjorå er botaniker og elsker planter. Og den aller kuleste planten hun vet om heter stri kråkefot.

Hvorfor? Fordi man kan lage heksemel av den. Heksemel er det norske navnet på Lycopodium.

Kråkefot-planten har millioner av sporer. De sprer seg utover og klistrer seg til jord og andre planter. Og da blir det født nye strie kråkefot-planter.

Men er det farlig å brenne heksemel?

Sånn ser heksemelet ut. (Foto: Nina Kristiansen)
Sånn ser heksemelet ut. (Foto: Nina Kristiansen)

– Jeg har svidd noen pannelugger

Det er ikke så veldig brannfarlig, mener Charlotte Sletten Bjorå.

– Heksemelet lager en veldig flamme. Det er oljen i sporene som brenner raskt når det møter oksygen. Men det brenner opp på et øyeblikk.

Hun har vist fram flammetrikset til skolelever.

– Dette er ganske ufarlige greier. Vi bruker det som fyrverkeri hjemme hos meg, sier planteforskeren.

– Jeg har svidd av noen pannelugger, men det er jo sånt man må regne med.

Men det er som med alt annet her i verden: Man må være forsiktig med det, sier hun. Og du bør ikke prøve heksemel-trikset uten en voksen.

Hvor vokser kråkefoten?

Det finnes massevis av denne planten i norske skoger, men ikke der det er altfor fuktig.

Slik ser den strie kråkefotplanten ut der den vokser i alle typer skog overalt i Norge. (Foto: Heidi Thöni Sletten)
Slik ser den strie kråkefotplanten ut der den vokser i alle typer skog overalt i Norge. (Foto: Heidi Thöni Sletten)

Det går an å plukke planten om sommeren, men Charlotte Sletten Bjorå samler mest i september. Da er de gule, store og fine.

Hun kniper av skuddene og setter dem opp-ned i en kaffekopp når hun kommer hjem. Så venter hun noen dager.

Når plantene har tørket helt, er det gult støv i bunnen av koppen. Så dunker hun litt, så alt støvet faller av.

Og det gule støvet er heksemel.

Kråkefoten er eldgammel

Kråkefotplanten er en av de eldste plantene i verden. Den fantes for over 400 millioner også, lenge før dinosaurene trampet på jorda.

I gamle dager brukte folk kråkefotplanten til mange ting. De skrubbet gryter med den, lagde gulvmatter og tettet veggene med stilkene.

Og da fotoapparatet ble oppfunnet, ble lyset fra flammende heksemel brukt som blits!

I dag bruker vi ikke kråkefotplanten til noen ting. Bortsett fra til et flammetriks her og der.

Derfor må Charlotte Sletten Bjorå bestille heksemelet i hvite bokser fra Tyskland. Eller sanke det selv i skogen.

Denne er en forskning.no-artikkel som er skrevet om for UNG.forskning.no. Du kan lese originalen her.