Vi arver blodtype fra foreldrene våre: A, B, AB eller 0. I Norge er blodtype A vanligst.
Vi arver blodtype fra foreldrene våre: A, B, AB eller 0. I Norge er blodtype A vanligst.

Spiller det noe rolle om vi har blodtype A, B eller 0?

De som har blodtype 0, blir ikke så ofte alvorlig syke av korona-viruset.

Publisert

Alle har blod, men vi har forskjellige typer.

Vi har enten blodtype A, B, AB eller 0 (null). Det har vi arvet fra foreldrene våre.

Blodtype er viktig om du er syk og får ekstra blod på sykehuset. Det kan være farlig å få blod som ikke er din type.

Blodtype betyr ellers ikke så mye for helsa, men det kan påvirke hvordan kroppen takler noen sykdommer.

Korona-viruset og blodtype

Mange i verden har blitt smittet av korona-viruset, men det er få av disse som har blitt alvorlig syke. En gruppe forskere lurte på hvorfor, ifølge NTB.

De tok blodprøver av pasienter som var blitt syke av korona-viruset.

Da fant de ut at folk med alle blodtyper kan få alvorlig sykdom av viruset, men at det var færre med blodtype 0 som ble veldig syke.

Forskerne vet ikke hvorfor det er slik, så dette vil de undersøke nærmere. Jo mer de vet om korona-viruset, jo lettere blir det å finne den beste behandlingen av korona-syke.

Andre forskere har funnet ut at de som har blodtype AB oftere får hjertesykdommer. Også når det gjelder hjertet, har de med blodtype 0 noe mindre sjanse for å bli syke.

I mange land er kolera og malaria alvorlige sykdommer. De med blodtype 0 blir hardere rammet av kolera, men dør sjeldnere av malaria.

I Norge er flest A

Her i landet er blodtype A det vanligste. Nesten halvparten av oss har A, ifølge Store Norske leksikon, mens det er ganske få som har blodtype B og AB. Fire av ti personer i Norge har blodtype 0.

Hvis vi ser på alle folk i verden, så er blodtype 0 det vanligste. Men det er forskjeller fra land til land.

I Asia og Sentral-Europa er B og AB vanligere. Mens blant urfolk i Peru og Brasil har alle sammen blodtype 0.

Forskjellene kommer fra hvordan menneskene har spredd seg ut i verden.

De første menneskene bodde i Afrika, men for 50 000 år begynte grupper av folk å utvandre. Noen dro nordover, mens andre gikk mot øst. De ulike gruppene utviklet seg på hver sin måte og med forskjellige blodtyper, forklarte forsker Morten Hanefeld Dziegiel i en artikkel på forskning.no.

Kilder:

Færre med blodtype 0 blir alvorlig koronasyke, ifølge ny studie. Artikkel fra NTB, publisert på forskning.no.

Hvorfor har vi forskjellige blodtyper? Artikkel på forskning.no

Hjertehelse henger sammen med blodtype. Artikkel på forskning.no.

ABO-systemet, om blodtyper på Store norske leksikon.