Ute i naturen skjuler det seg nok arter som forskere ikke har sett i Norge før.
Ute i naturen skjuler det seg nok arter som forskere ikke har sett i Norge før.

Det finnes fortsatt mange tusen arter som vi ikke vet om i Norge

Forskere har beregnet hvor mange arter som lever her.

Det er mange forskjellige insekter, fisk, sopp og blomster i Norge. Hvor mange arter har vi egentlig her i landet?

Det har 56 forskere forsøkt å finne ut av.

Onsdag ga Artsdatabanken ut en ny rapport. Artsdatabanken er en organisasjon som samler inn fakta om naturen i Norge.

I rapporten får vi svar. Det er så langt funnet nesten 47.000 arter i Norge. Men forskerne tror ikke det er alle.

De regner med at det egentlig finnes 25.000 arter til her som fortsatt er ukjente. Altså gjenstår det å oppdage omtrent en tredjedel av naturmangfoldet.

Skulle tro det var lite igjen å finne

Hallvard Elven er forsker ved Naturhistorisk museum og har sammen med en kollega hatt hovedansvaret for å sette sammen rapporten.

Det kan virke overraskende at det fortsatt er så mange uoppdagede arter i Norge.

– Vi bor tross alt i en av de mest artsfattige hjørnene av verden, og samtidig et av de best undersøkte områdene, sa Elven under lanseringen av rapporten onsdag.

– Man skulle kanskje tro at det var lite igjen å lære om norsk artsmangfold. Men vi tror det fortsatt gjenstår veldig mange arter å finne.

De store dyrene, slik som elgen, har vi god oversikt over.
De store dyrene, slik som elgen, har vi god oversikt over.

Vet mest om dyrene

Så hva slags arter er det vi skal lete etter?

Forskerne vet aller mest om dyrene. Det finnes 1.031 ryggstrengdyr i Norge. Det er pattedyr, fugler, fisk, amfibier og mer. De aller fleste av disse dyrene er allerede oppdaget.

Det er funnet mange flere forskjellige insekter, over 19.000. Her tror forskerne det skjuler seg 5000 til i naturen.

Videre mener forskerne at vi har funnet rundt halvparten av plantene i Norge. Mange av de ukjente er alger.

28 prosent av sopp-arter gjenstår også og finne, har forskerne beregnet.

Organismene som er dårligst kjent, er de som tilhører det såkalte gule riket og protistriket. Det gule riket består for det meste av alger. Protistriket inneholder blant annet amøber og slimsopper.

Se noen av de nye artene

I et prosjekt som kalles Artsprosjektet har forskere funnet 3.000 arter de siste årene. Det blir det samme som fem i uka.

Ingen av disse var fisk, pattedyr eller fugler. Men det er funnet nye sopper og insekter på land og krepsdyr, leddormer og svamper i havet.

I bildeserien under ser du noen arter som er funnet de siste årene.

Klimaendringer gjør at nye arter flytter inn

Mesteparten av de nye artene som forskere finner, har nok vært her lenge. Men noen av dem har også kommet til Norge nylig.

– En del av dem er reelt nye arter for Norge. Klimaet er i ferd med å bli varmere, sa Hallvard Elven.

Det fører til at insekter, dyr og planter i Europa er i ferd med spre seg lenger nord.

– Det gjør at Norge hvert år får en hel drøss med nye arter sørfra, som vi ikke har hatt tidligere, sa Elven.

Sommerfuglarten stor purpurkåpe ble første gang funnet i Norge i 2019.
Sommerfuglarten stor purpurkåpe ble første gang funnet i Norge i 2019.

Sommerfugler på farten

Elven skriver på e-post til ung.forskning.no at eksempel på arter som flytter på seg er sommerfugler.

– Norge har fått mange nye arter av sommerfugler de siste årene som følge av varmere klima.

– De nye artene dukker som regel først opp som enkeltfunn langs kyststripa lengst i sør, så etablerer de små kolonier langs kysten. Så går det noen år og så eksploderer de ut fra disse små første koloniene.

En ny og flott sommerfugl som har kommet til Norge er stor purpurkåpe.

Den er vanlig lenger sør i Europa. Den dukket opp i Sverige i 1981.

– Etter 2005 satte den opp dampen nordover og dekket snart hele Syd-Sverige. I 2019 dukket de første eksemplarene opp i Norge, samtidig i Østfold og Hedmark.

Siden har det blitt funnet stadig flere på Østlandet.

– Om noen år vil arten sikkert være vanlig i Sør-Norge.

Hallvard Elven er forsker ved Naturhistorisk museum i Oslo.
Hallvard Elven er forsker ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Lang manet

Det er fortsatt mye å finne ut om artene som lever i havet, fortalte Aino Hosia på lanseringen. Hun jobber ved Universitetsmuseet i Bergen og forsker blant annet på maneter.

Havet er stort og dypt. Det er vanskeligere å forske på arter dypt nede i havet enn oppe på land.

En art som nylig er observert i havet utenfor Norge kalles Praya Dubia. Det er en kolonimanet som kan bli hele 40 meter lang, lengre enn en blåhval.

– Man skulle tro at det er vanskelig å unngå å se et dyr som er såpass stort. Men denne arten har vi faktisk observert i Norge for første gang i løpet av de siste årene, sa Hosia.

En tegning av kolonimaneten <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Praya Dubia</span>.
En tegning av kolonimaneten Praya Dubia.

– Haster å finne ut mer om havet

Hosia sier at også for arter vi kjenner godt så er det fremdeles mer igjen å lære.

– Dere kjenner sikkert alle igjen brennmaneten og vil kanskje påstå at det er en godt kjent art.

Brennmanetene produseres av bunnlevende polypper, fortalte Hosia. Larver fra brennmaneter fester seg på havbunnen og kan være der i flere år, ifølge Store norske leksikon. Polyppene lager så minimaneter.

– Vi vet forsvinnende lite om disse polyppene. Vi vet nesten ingenting om hvor de befinner seg, hvor utbredte de er eller hva som gjør at de noen år produserer flere maneter enn i andre år.

Hosia mener det haster med å bli enda bedre kjent med livet i havet utenfor Norge. Det er fordi mangfoldet og leveområder i havet blir presset av klimaendringer, forurensning og fangst.

Brennmanet.
Brennmanet.

Kilder:

Powered by Labrador CMS