En spissmus og en padde begge ganske små dyr, men spissmusa lever stort sett bare en sesong og padda kan bli hele 30 år. Hvorfor det? (Bilder: Shutterstock / NTB scanpix, satt sammen av UNG.forskning.no)

Hvorfor lever noen dyr lenge og andre kort?

En skilpadde kan leve lenger enn et menneske. Spissmusa takker for seg etter bare ett år. Hvorfor det?

Publisert

Vi mennesker kan bli ganske så gamle, men fremdeles blir vi slått av noen hvaler, skilpadder og en og annen papegøye.

Hvorfor har noen dyr så lange liv, mens andre er borte på et blunk? Vi spør zoolog Petter Bøckman.

Han kan fortelle at store dyr ofte lever lenger enn små dyr. Men det er ikke hele svaret.

Paddedyr blir eldre enn pattedyr

Hvorfor lever pattedyr så kort? Svaret finner vi i dinosaurenes tid, forteller Petter Bøckman. (Foto: Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo)

Pattedyr er de dyrene som gir melk til ungene sine. De lever kortere enn dyregruppene som fugler, padder og skilpadder hører til.

– Blant pattedyra blir spissmusa litt over et år, en katt blir gjerne ti–tolv år, mens hesten blir omtrent 30. En elefant kan bli 70 år, sier Petter Bøckman.

Men en liten padde kan noen ganger leve like lenge som en hest – selv om den er mye mindre. Og en papegøye kan faktisk leve lenger enn en elefant.

– Egentlig er det feil å spørre hvorfor noen dyr lever så lenge. Spørsmålet burde være hvorfor pattedyr lever så kort, sier Bøckman.

For å finne svaret på det, tar han oss med omtrent 200 millioner år tilbake – til dinosaurtidens mørke bregnekratt.

Stressede små forfedre

Der finner vi pattedyrenes forfedre. Altså de som lenge etterpå skulle bli til katter, elefanter, aper og oss mennesker.

– Kort fortalt kommer pattedyr fra en gruppe små natt-aktive insekt-etere, sier Petter Bøckman.

Spissmus er pattedyr og blir fort gamle. (Foto: Erni / Shutterstock / NTB scanpix)

Disse småtassene levde korte, stressede liv. Det var ingen spøk å leve samtidig med dinosaurene.

– Sjansen for at de ble tatt av rovdyr, var stor. Derfor måtte de bli voksne raskt og få en drøss med unger før de ble glefset opp av små rovdinosaurer som Troodon og Compsognathus, forteller zoologen.

Det finnes smådyr som lever på samme måte nå – de spurter rundt i busk og kratt og spiser insekter:

– Spissmus og pungmus er gode eksempler, sier Bøckman.

Disse dyra forbrenner energien sin raskt, de har en kort barndom og lever et liv i høyt tempo.

Vi har arvet en kjapp motor

Fugler, og amfibier som for eksempel frosker og salamandere, stammer ikke fra de kjappe små dyra i dinosaur-skogene.

– En frosk eller firfisle kan fort bli ti år, og rekord for salamander i fangenskap er 20.

– Ei padde kan bli 50. At en middels stor skilpadde kan bli 70–80 år, burde ikke forundre noen, sier Bøckman.

Kjempeskilpadder kan bli over 100 år gamle. Akkurat denne lever på Galápagosøyene. (Foto: Don Mammoser / Shutterstock / NTB scanpix)

Vi kan på en måte si at vi pattedyr har arvet en kjapp motor med litt kort levetid.

Spissmusa er ett eksempel: Den mister tennene og pelsen og dør etter bare ett år på denne jord.

I denne artikkelen snakker vi med:

Petter Bøckman

Zoolog og museumslærer på Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

En frosk som ble født samtidig, har enda ikke blitt voksen når spissmusa takker for seg. Noe av forklaringen på dette er at frosken forbrenner energien sin saktere, forklarer Bøckman.

– Spissmusa lever et liv på høygir. Den unner seg en halvtimes søvn nå og da og våkner skrubbsulten.

– Frosken bruker mye av sommeren og hele vinteren på å bevege seg minst mulig. Vi kan si at spissmusa brenner sitt lys i begge ender, sier han.

Fugler lever kjapt og lenge

Fugler har også en rask motor, men likevel lever de lenge.

Det er fordi de har andre forfedre enn vi pattedyr har, forklarer Petter Bøckman.

– Ei spissmus og en fuglekonge veier like mye. Likevel blir fuglekongen ærverdige sju år, mens spissmusa er heldig om den blir ett.

Hvorfor blir mennesker så gamle?

Men – når vi mennesker stammer fra de tidlige pattedyrene, hvorfor kan vi bli over 100 år?

Vi blir faktisk nesten dobbelt så gamle som våre nære slektninger sjimpansene.

Noen forskere tror at motoren til menneskene faktisk går litt saktere enn hos andre pattedyr.

I et eksperiment så forskerne at menneskers kropper jobbet saktere med å bruke opp mat enn kroppene til sjimpanser gjorde.

Kort om teksten

Denne artikkelen er en forenklet kortversjon av forskning.no-saken «Hemmeligheten bak et langt liv». Den kan du lese her.

Powered by Labrador CMS