Jeg prøver å finne ut av hvordan planter reagerer på stress, sier Julia Schulz.

Hun tar doktorgraden i biologi ved NTNU i Trondheim.

– Hva mener du med stress? At de har mye å gjøre?

– Nei, det handler om ting som stresser plantene, for eksempel hvis vi glemmer å vanne dem. Kanskje får de ugressmiddel på seg. Hvis de er ordentlig uheldige, kan det komme små bladlus som gnafser og skader dem, sier Julia.

Stresset viser seg i cellene i plantene. Alle celler har en cellevegg rundt seg. Denne veggen forandrer seg ved stress.

Det Julia ser er at planten prøver å kjempe og tilpasse celleveggen. Planten gjør alt for å ikke dø.

Hva har du funnet ut så langt?

Plantenes reaksjoner på stress starter mye tidligere enn vi trodde.

Når planten blir skadet, starter celleveggen å jobbe med en gang. Den sender ut beskjeder om at planten må ta seg sammen og reparere seg selv. Celleveggen forandrer seg slik at den blir like sterk som før, forklarer Julia.

For å forsker på plante-stress, må hun stresse plantene først.

– Jeg utsetter dem for stressende ting, som for eksempel en tørkebehandling, sier Julia.

Etter bare noen minutter med tørke, krymper innsiden av cellen. Så skjer det andre ting. Planten oppfører seg i en bestemt rekkefølge, og forskerne prøver å forstå hvordan. Hva gjør planten først og hva gjør den etterpå.

– Med min og andres forskning, kan vi kanskje finne løsninger på hvordan vi kan ta bedre vare på plantene våre, sier Julia.

Det er bra om matplanter blir mindre stresset.

Forskerne prøver også å finne ut hvordan vi kan dyrke planter når været blir vanskeligere.

– Det er kjempeviktig når vi har store klimaforandringer i verden. Da kan det være at plantene ikke trives så godt lenger på ulike steder, sier Julia.

Hva gjør du når du forsker på plantene?

– Jeg må dessverre skade plantene en del. Men det er for forskningens skyld. Jeg etterligner tørke og putter ugressmiddel på dem, sier Julia.

Så bruker hun mye tid med mikroskopet. Hva skjer egentlig med de bittesmå cellene?

– Mikroskopet er kjempebra. Vi kommer så nær at en bitteliten celle kan dekke en hel PC-skjerm, sier Julia.

Cellene er umulige å se uten mikroskop.

Hvorfor ville du forske på akkurat dette?

Julia synes det er gøy å jobbe med ting som forandrer seg og tilpasser seg.

Det gjør plantene.

– Jeg får gjøre så mye forskjellig. Og så er jeg veldig glad i planter, sier Julia.

Hun har planter både på laboratoriet og hjemme.

– Jeg prøver å dyrke tomater og gulrøtter på balkongen og i hagen, sier Julia.

– Har du veldig grønne fingre?

– Ja, men selv om jeg er planteforsker, kan det hende at de visner hos meg også, sier Julia.

Hva pleier folk å spørre om når du forteller hva du forsker på?

– Noen spør om planter kan få kreft, sier Julia.

Det kan de ikke. Julia forteller at de likevel kan få noe som likner på kreft og svulster. Men menneske-celler og planteceller er veldige forskjellige.