Har du noen gang tenkt på hvor heldige vi er som kan puste inn oksygen?

Alle mennesker, dyr og småkryp på jorda trenger denne gassen.

Men i to milliarder år etter planeten vår ble til, var det nesten ikke noe oksygen i lufta.

Likevel dukket det opp enkelt liv her ganske fort.

Noen av disse små rakkerne kan vi takke for at vi lever i dag.

De kalles blågrønnbakterier − og lager oksygen.

Nå har forskere ved et tysk universitet klart å herme etter fortiden.

Det kan lære oss mer om hvordan disse små endret lufta vår.

Levde i havet

Blågrønne bakterier finnes fortsatt i dag – både på land, i vann og i lufta.

De gamle slektningene deres levde i havet.

Derfor lot forskerne bakteriene vokse i flasker med saltvann. De små fikk også kunstig sollys.

Bakteriene bruker nemlig energi fra sola, på samme måte som grønne planter.

Bruker sollyset

Det som skjer, er egentlig ganske utrolig.

De små bakteriene bruker sollyset til å forvandle to ting: vann og CO2, eller karbondioksid.

Disse to tingene blir til næring, som de små tassene trenger for å leve. Det kalles fotosyntese.

Og så blir det noe til overs.

Nemlig oksygen, som bakteriene slipper ut igjen.

Lufta forandret seg

For 2,4 milliarder år siden spilte de blågrønne bakteriene en viktig rolle.

De slapp ut så mye oksygen at lufta rundt jorda forandret seg.

I flaskene til de tyske forskerne var det ikke noe oksygen på starten.

Bakteriene klarte likevel å lage gassen.

Mysterium

Men – forskning på urgamle steiner har avslørt noe rart.

De fargerike bakteriene fantes nemlig lenge før det ble oksygen i atmosfæren rundt planeten vår.

I minst 300 millioner år før. Kanskje enda mer.

Så hvorfor tok det så lang tid før de klarte å endre lufta?

Det har vært et mysterium. Men de nye eksperimentene gir noen svar.

Jern

Forskerne puttet nemlig jern i saltvannet. Dette metallet var det mye av i de urgamle havene.

Da bakteriene begynte å lage oksygen nedi flaskene, skjedde det noe interessant.

Oksygenet slapp ikke bare ut i lufta. En del festet seg til jernet.

Litt på samme måte som når sykkelkjedet ditt har blitt oransje.

Jernet rustet.

Spor i urgamle steiner

Aivo Lepland er forsker ved Norges geologiske undersøkelse.

Han har undersøkt veldig gamle steiner fra hele verden.

I steiner som er rundt 2,4 milliarder år gamle finner han og andre forskere store endringer.

De finner også spor av oksygen.

Ikke bare har det festet seg til jern – men til flere forskjellige metaller og mineraler.

Oksygenet ble brukt opp

Så da de blågrønne bakteriene begynte å lage oksygen, forsvant det nok først fra havet.

Kanskje før gassen rakk å havne i lufta.

− Alt oksygen bakteriene klarte å lage, ble brukt opp, forklarer Lepland.

Dette svingte nok mye på starten.

Først ble det mer oksygen, så forsvant det. Så ble det mer igjen.

Disse svingningene varte i millioner av år.

− Skikkelig kaos

Og så − til slutt – brukte ikke omgivelse så mye oksygen lenger.

Samtidig hadde det blitt mange av de blågrønne små.

Så nå forandret lufta seg for godt.

− Det var skikkelig kaos. Jorda prøvde å finne en ny balanse med oksygen, sier forskeren.

For flere av de små som levde på denne tiden, var det virkelig en katastrofe.

− Mange klarte nok ikke å overleve fordi oksygen var en gift for dem.

Men den store endringen åpnet opp for nytt liv.

Liv med flere celler

Liv med flere celler begynte nemlig å utvikle seg.

Et liv som kunne puste inn oksygen.

Og det brukte de til noe lurt. Nemlig å forvandle mat til energi.

Denne energien kunne de bruke til å leve og vokse.

Mange av artene som lever på jorda i dag, stammer fra disse første oksygen-pusterne.

Også vi mennesker.