Forskere har noen rare dager på jobben av og til.

Bare spør Annika Reinhold. Hun er forsker på Humboldt-universitetet i Berlin.

Og i flere uker lekte hun gjemsel på jobb. Ikke med de andre forskerne, men med rottene på laboratoriet.

Mange forskere bruker rotter i eksperimenter. Hjerneforskere, for eksempel.

I rottehjerner og menneskehjerner er det nemlig mye likt. Derfor tror forskerne at vi kan bli klokere på oss selv når vi forsker på rottene.

Men hvorfor ville Annika Reinhold og kollegaene forske på rotte-gjemsel?

Fikk leke, ikke jobbe

Alle vet at mennesker leker. Men hva med dyr?

Leker de for å få noe godt? Eller leker de fordi det er gøy?

Det ville forskerne finne ut.

Forsknings-rotter pleier å få oppgaver. Og da får de ofte en godbit i premie.

Men ikke denne gangen.

Nå skulle rottene i stedet leke gjemsel med Annika Reinhold. Og de skulle ikke få noen matpremie for å klare det.

De skulle bare få litt kile-kos av Reinhold.

Men ville rottene gidde å bli med på gjemsel?

Skjønte reglene

Samtidig fulgte forskerne med på hva som skjedde i rottenes hjerner.

For hva skjer egentlig i hjernen til dyr som leker?

Det vet ikke forskerne så mye om.

– Vi forsker ikke ofte på hva dyr gjør når de får holde på som de vil, forteller hjerneforsker Tora Bonnevie på NTNU.

Hun har selv forsket på rotter, sammen med nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser.

Men tilbake til gjemsel-rottene.

Først måtte de selvsagt lære reglene.

Og det klarte de.

Etter noen uker kunne rottene reglene, både for leting og for gjemming.

Og ikke nok med det.

Rottene likte virkelig å leke gjemsel, tror forskerne.

Her kan du se en video av leken:

Begge gjemte seg

Midt i rommet sto en liten boks. Der skulle rotta sitte når Reinhold gjemte seg.

Når boksen åpnet seg, skjønte rotta at leken var i gang.

Og slik lekte rottene én og én sammen med Reinhold.

Og det viste seg fort at rottene ble gode i gjemsel, og at de ble engasjerte.

Det skjer ikke så ofte, forteller Juan Sanguinetti-Scheck til avisa The Atlantic.

Han jobber sammen med Annika Reinhold.

– Jeg har aldri sett en rotte løpe så mye i laboratoriet. Det er både oppmuntrende og litt tragisk å se hvordan rotter egentlig er når de får lov til å bare være rotter, sier han.

Og rottene lagde glede-lyder mens de lette etter Reinhold. Og når de møtte henne, gjorde de små hopp.

Hoppet de av glede?

Satt musestille

Selv om rottene ikke fikk noe rottegodt i premie, fikk de noe annet.

Når de fant Annika Reinhold, fikk de litt kosete kile-lek av henne.

Og Reinhold kilte rottene når det var hun som fant dem også.

Betyr det at rottene lekte gjemsel for å få kile-kos?

Forskerne tror ikke det.

For rottene satt musestille mens Reinhold lette etter dem. Og når de ble funnet, stakk de ofte av for å gjemme seg igjen med én gang.

– Det virket veldig lekent, sier Reinhold til The Atlantic.

Dessuten passet rottene på å gjemme seg i u-gjennomsiktige bokser.

Respekt for den upopulære rotta

I rottenes hjerner så forskerne spor av gjemsel-leken.

For da rottene gjemte seg, jobbet hjernen deres annerledes enn når de lette etter Annika Reinhold.

Det er mye forskerne ikke vet enda, om lek og hva som skjer i hjernen.

Men gjemsel-leken viser oss noe om rotter, synes Tora Bonnevie.

– Man får respekt for en dyreart som det er vanlig å se ned på, sier hun.

– Rotter er fantastisk sosiale og artige vesener. Vi forstår mer og mer hvor komplekst følelsesliv dyra har.