Kling-kling-kling!

På hytta hører vi bjellene til både kuer og sauer. De har bjelle på for at bonden skal kunne finne dem igjen.

Bjellene er en koselig sommerlyd, og det føles godt at dyra får gå fritt om sommeren.

Helt til en av hyttegjestene spør:

Hva synes dyra om å ha bjelle på seg hele sommeren?

Vi spør dyreforskerne.

Lite bjelleforskning

Vibeke Lind har forsket på sauer i mange år.

– Hvordan er det for sauen å ha en bråkete bjelle rundt halsen?

– Si det …, svarer Lind.

Ingen forsker på dyrebjeller på instituttet der hun jobber.

Men noen må vel ha forsket på hva sauene synes om bjellene?

Vi undersøker videre. Men det viser seg at det finnes lite bjelleforskning.

Men forskeren Kristian Ellingsen-Dalskau på Veterinærinstituttet har sjekket litt.

Han kjøpte seg en sauebjelle for å teste hvor høy lyden var.

Like høy lyd som på konsert

– Uten å riste veldig hardt i bjella målte jeg lyden til godt over 100 desibel.

– Og dessuten har sauen bjella tett på øret, så lyden blir høy, sier Ellingsen-Dalskau.

Og 100 desibel kan skade hørselen. I hvert fall menneskehørsel. Men om saueører og kuører også blir skadet av det, vet altså ikke forskerne.

Likevel er det bestemt at lyden rundt gårdsdyr skal være maks 65 desibel.

For lyden av 100 desibel er omtrent like bråkete som en konsert eller et jagerfly.

– Når bjellelyden er såpass høy, kan nok hørselen blir skadet, tror Ellingsen-Dalskau.

Men vet vi at sauen hører bjellelyden like høyt som vi gjør?

Sprengninger og flybråk

Vi snakker med Inger-Lise Andersen. Hun er professor og saueforsker på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Hun tror ikke bjellelyden er behagelig for sauen.

Andersen har ikke forsket det, og hun vet ikke om andre som har gjort det heller.

Men hun har undersøkt hvordan dyra reagerer på andre høye lyder.

For eksempel sprengninger og jagerfly.

Og sauer var gode til å venne seg til høye lyder, fant Andersen og de andre forskerne ut.

Men når lyden er over 90 desibel, er det ikke godt å høre på, ifølge henne.

Og kuer blir mer plaget av flybråk enn sauer gjør, viste forskningen.

– Må finne ut om bjeller plager dyra

Om bjella rundt halsen plager dyra - det må vi vite mer om.

De tre dyreforskerne er enige om det.

Og det mener også Birgitte Fineid. Hun jobber i organisasjonen som heter Dyrebeskyttelsen.

Fineid innrømmer at Dyrebeskyttelsen ikke har jobbet med bjellesaken de heller.

I hvert fall ikke så vidt hun vet.

Men hun sier at dyr hører bedre enn mennesker. Og at sauer trenger god hørsel så de skal høre rovdyr.

– Vi har vært for lite opptatt av dette. Vi vet for lite om hvor plagsomt bjellene er for dyra, sier Fineid.

Kan vi slutte å henge bjelle på dyr?

Det går an å feste GPS-sendere på dyra i stedet for bjeller.

Men GPS-teknologi er dyrere enn bjeller. Og bjeller klinger selv om dyra har tuslet inn i en dal uten dekning.

Dessuten er mange bønder er mest vant til bjellene. Det har vært vanlig i mange generasjoner.

Derfor er ikke så lett å slutte med bjeller på dyr.

Men vi trenger nok ikke henge bjeller på alle. Og kanskje kan flere av dyra slippe, mener Vibeke Lind.

For eksempel hvis de er innenfor et gjerde. Men hvis de er langt til fjells eller skogs er det verre.

– Bedre enn å være inne

Det er bra for naturen og insektene at sauer og kuer beiter.

Over to millioner sauer og lam i Norge slippes ut hver sommer. De jafser i seg av norsk natur.

Da får vi åpne landskap og flere typer planter og insekter.

Og det er fint for dyra å være ute på beite også, mener Inger-Lise Andersen.

Om vinteren står de ofte inne i trange fjøs. Der opplever de ikke så mye spennende. Men ute i naturen om sommeren kan de slå seg løs.

– Så hvis bjella er den eneste muligheten, ville jeg ha brukt den likevel for å få dyra ut på beite, sier Andersen.

Men det er viktig at bønder tenker over om sauene trenger å bruke bjelle, mener Vibeke Lind.

Og det tror hun at mange bønder gjør også.

– Jeg kjenner bønder som ikke vil ha bjeller på dyra. De synes det blir for mye bråk for dyra, sier Lind.

Kilder:

Spørsmål og svar om rovdyrforvaltningen. Regjeringen.no, januar 2019