May-Britt Moser, Øyvind Arne Høydal og Edvard Moser viser fram en av forsøks-musene. (Foto: Rita Elmkvist Nilsen, Kavli Institute for Systems Neuroscience )
May-Britt Moser, Øyvind Arne Høydal og Edvard Moser viser fram en av forsøks-musene. (Foto: Rita Elmkvist Nilsen, Kavli Institute for Systems Neuroscience )

Vi har hjerneceller som passer på at vi ikke krasjer i ting

Først oppdaget forskerne at vi har en slags GPS i hjernen. Nå har de gjort enda en oppdagelse.

Published

Du synes kanskje det er lett å gå over skolegården.

Men inni hjernen jobber mange forskjellige hjerneceller for at du skal klare det.

De er i sving hele tiden, uansett hvor du er og hva du gjør.

Og nå har norske forskere oppdaget en ny type celler i hjernen til mus. Forskerne tror at vi mennesker har dem også. For hjernene våre jobber ganske likt.

Og hjernecellene som forskerne har oppdaget nå, kan du godt kalle for ting-celler. De holder nemlig styr på tingene du har rundt deg.

Det ville nok blitt mye rot uten disse hjernecellene. Folk hadde skumpet borti hverandre, snublet i steiner og kanskje gått rett i veggen.

Hvor er du og hvor er jeg?

Ting-cellene merker hvor lang avstanden er mellom deg og ting rundt deg, tror forskerne.

Og de tror også at disse cellene merker om tingene beveger seg hit eller dit.

Og når ting-cellene vet alt dette, vet du det også.

Det er bra. For tenk hvor rotete biltrafikken hadde vært hvis ingen skjønte hvor de andre bilene var.

– Det er kjempeviktig at man skjønner hvor ting er i forhold til seg selv, sier Øyvind Arne Høydal til forskning.no.

Han er hovedforskeren av de som oppdaget ting-cellene.

Her ser du et av eksperimentene. Forskerne målte hva som skjedde i musas hjerne når det var en ting i rommet, et tårn med duploklosser. (Bilde: Rita Elmkvist Nilsen / Kavli Institute for Systems Neuroscience)
Her ser du et av eksperimentene. Forskerne målte hva som skjedde i musas hjerne når det var en ting i rommet, et tårn med duploklosser. (Bilde: Rita Elmkvist Nilsen / Kavli Institute for Systems Neuroscience)

Vant Nobelprisen

Øyvind Arne Høydal jobber på Kavli-instituttet ved NTNU.

Og sjefene på Kavli-instituttet heter Maj-Britt Moser og Edvard Moser.

De to vant verdens viktigste pris for forskningen sin i 2014: Nobelprisen.

Moser og Moser fikk prisen sammen med en annen forsker, og de fikk prisen fordi de oppdaget en annen type hjerneceller: gittercellene.

Både gittercellene og ting-cellene hjelper deg å komme trygt rundt her i verden, tror forskerne. De hjelper deg med å skjønne stedet du er på.

Sammen med flere andre typer celler i hjernen, lager de en slags GPS i hodet ditt, bare for deg.

Hjernen lager et kart for deg

Du har mange milliarder hjerneceller i hjernen.

Og hjernecellene er koblet sammen i grupper, og de sender beskjeder til hverandre hele tiden. Egentlig er disse beskjedene små elektriske gnister.

Det er sånn hjernen klarer å være kroppens kontrollsenter.

For signalene fra hjernen dirigerer alt: kjeven som tygger, hånda som styrer rullestolen og beina som går.

Og ting-cellene, de sender signaler som varsler kroppen om en lav grein eller en lyktestolpe, for eksempel.

Men så var det gittercellene – oppdagelsen som ga Moser og Moser en Nobelpris.

Hva gjør de?

Gnistrende museceller

Gittercellene bryr seg ikke om ting. De har en annen GPS-oppgave, mener forskerne.

Moser og Moser oppdaget at gittercellene sender signaler i et spesielt mønster.

Det virker faktisk som gittercellene sitter der inne i hjernen og lager et slags kart med signalene sine.

Og det var mus som hjalp forskerne med denne oppdagelsen også.

Forskerne festet små måle-apparater til musenes hoder. For da kunne de høre en lyd hver gang musenes gitterceller fyrte av et elektrisk signal.

Og så fulgte forskerne med på musene som løp rundt.

Litt lenger ned kan du se et bilde av hva som skjedde. De svarte strekene viser hvor musa løp. De røde prikkene viser akkurat hvor dyret var når gittercellene sendte signaler musas hjerne.

Ser du et mønster? Det ligner på et gitter, og det var dette mønsteret som ga navn til cellene.

(Foto: Matias Okawa)
(Foto: Matias Okawa)

Celler for fart og celler for grenser

Når du løper rundt i skolegården, lager gitterceller i hjernen din et slikt mønster også, tror Moser og Moser.

Og mønsteret hjelper hjernen med å holde oversikt over stedet du er på, tror de.

Og det er enda flere hjerneceller som jobber med dette.

Noen celler holder styr på hvor fort du beveger oss. Og andre vet hvilken retning du er på vei – litt som et kompass.

Og ikke nok med det. Det ser ut til at hjernen lager flere kart – ikke bare ett.

Noen kart brukes til store plasser, og andre kart brukes til små rom. Og vi kan svitsje mellom kartene når det trengs. Det oppdaget forskere på Kavli-instituttet hos Moser og Moser i 2010.

Og hvis du ikke har fått nok av å lese om den geniale hjernen din, her kommer litt til.

For i fjor var forskning.no på besøk på Kavli-instituttet på NTNU i Trondheim. Der hadde forskerne nemlig funnet ut noe nytt om hjernen og hvordan den holder orden på tiden.

Den forskning.no-saken kan du lese her: