Oh my god! Når sier du ord fra andre språk?
Overrasket? Frustrert? Nervøs? Det kan få noen barn og ungdommer til å bruke utenlandske ord, tror språkforskerne.
Publisert
Noen barn snakker både norsk og arabisk. Eller norsk og vietnamesisk.
Men hvor mye blander barn språkene sine? Er hver setning en herlig språkmiks?
Det lurte en forsker i Sverige på.
Og det hun fant ut, stemmer ganske bra med hvordan barn snakker i Norge, forteller en norsk språkforsker.
Tok lydopptak
Men vi hopper til Sverige først. Der fikk den svenske forskeren lov til å høre på når femteklassinger pratet sammen.
Forskeren både filmet og tok opp lyden av samtalene. Og så satte hun seg ned for å høre på det.
Og det hun fant ut, var at barna ikke blandet sammen språkene noe særlig.
For forskeren lyttet faktisk nøye gjennom over hundre samtaler.
Og det var bare i 33 samtaler at de flerspråklige barna puttet inn ord som ikke var svenske.
Frustrert!
Ikke alle barna blandet språkene sine. Men de som gjorde det, sa oftest «oh my god».
De sa for eksempel «wolla» og «jalla», som er arabiske ord.
Det var ofte de negative følelsene som fikk barna til å hente fram andre språk. Den svenske forskeren synes i hvert fall det virker sånn.
For eksempel ble en av jentene, Dalilah, litt frustrert da lyd-opptakeren ikke var skrudd på.
Hun ropte på svensk: «Kan noen sette i gang den driten der?»
«Jeg vet ikke hvordan man gjør det», svarte klassekamerat Branka.
«Oh my god – for noen nerder», sa Dalilah og fortsatte med noen ord på arabisk.
Vanlig i Norge også
Barn i Norge blander språk på samme måte, forteller språkprofessor Bente Ailin Svendsen. Hun har gjort forskning som ligner den svenske.
Barn i Norge putter inn både engelsk og andre språk, fortellerteller Svendsen.
Hun forteller at man pleier å blande språk når følelsene i samtalen blir sterke.
– Du ønsker å forsterke det du sier, forteller Svendsen.
En undersøkelse som hun har gjort, viser at norske ungdommer gjerne bruker ord og uttrykk som «oh my god» eller «wolla»
Glemmer ord
Det kan være forskjellige grunner til at barn og ungdom blander språkene sine, mener Bente Ailin Svendsen.
Den svenske forskeren spurte ikke femteklassingene om hvorfor de gjorde det. Hun studerte bare samtalene.
Egentlig blir det bare gjetting hvis man ikke spør dem, mener Svendsen.
– Det kan like gjerne være at du ikke husker det ordet du skal si på norsk og så trekker du inn engelsk. Jeg gjør det selv hele tida, sier Svendsen.
