«Hvert år selges over 100 millioner snusbokser i Norge».

Det står i brosjyren til elevbedriften Replekt UB.

Og med det går 1.500 tonn grønn plast i søpla.

– Det ville vi gjøre noe med, sier Einar Aleksander Strand-Nilsen fra Replekt UB.

Et lite, men viktig verktøy

Ung.forskning.no møter elevbedriften på Kirkeparken videregående skole i Moss.

De samler inn tomme snusbokser – og lager gitarplektre av dem.

– Et gitarplekter er et lite, men viktig verktøy for gitarister, sier Thobias Wright Ek.

Han viser ved å slå på gitar-strengene.

– Det gir bedre lyd og skåner fingrene, sier han.

Fra søppel til verdi

Forskning viser at snus er helseskadelig. 

Likevel snuser 22 prosent av unge mellom 16 og 24 år snuser hver dag.

Det synes i innsamlingsboksene elevene har satt ut på skolen.

– Det ligger tomme snusbokser der hver gang vi sjekker, sier Rebeka Aranyos.

– De går fra å være søppel til å få en verdi, sier Damian Bredahl

Punk og plekter

Reisen fra snusboks til plekter består av fire etapper:

1. Snusboksene samles inn og vaskes.

2. Klistremerkene må fjernes.

3. Boksene kvernes til småbiter.

4. Bitene smeltes og støpes i en form av aluminium.

Gitaristen i elevbedriften er glad for å kunne bruke bærekraftige plektre.

– Jeg spiller punk, og plektrene varer ofte bare et par låter, sier Wright Ek.

Og når de blir ødelagt, kan de smeltes om og brukes på nytt.

– Det føles bra å kombinere musikk og gjenbruk på denne måten, sier han.

Evig gjenvinning?

– Dette er en viktig innsamling, sier Leiv K. Sydnes.

Han er kjemiker og har forsket på plast i mange år.

– Tenk at de lager produkter av søppel som folk får bruk for, sier han.

Mange snusbokser ender i restavfallet og blir brent.

– Da blir ikke plasten brukt på nytt, sier han.

Plasttypen i snusbokser har blitt laget i nesten 70 år. 

Den heter polypropylen eller PP-plast. 

– Hadde vi klart å gjenvinne all plast, hadde vi hatt nok i verden allerede, sier Sydnes.

Det hadde vært det beste. Plast kommer nemlig fra olje og gass.

Men den er ikke bare bare å resirkulere.

100 millioner klistrelapper

– Det er fordi plastprodukter inneholder flere ting, sier kjemiker Sydnes.

Snusboksen er et godt eksempel.

Den består av plast, men også fargestoffer og kjemikalier som gjør den myk.

I tillegg har den klistrelapper av lim og papir på seg.

– Det ødelegger for gjenvinningen, sier kjemikeren.

Lappene er vanskelige å vaske vekk, og elevene drar dem vekk for hånd. 

Tenk deg å gjøre det på 100 millioner snusbokser.

Må utvikle smartere gjenvinning

Kjemikeren mener at vi trenger strengere regler.

– Framtidens plast må kunne resirkuleres på en enklere måte, sier Sydnes.

De som lager plast må legge til rette for gjenvinning.

– Snusbokser kan for eksempel graveres med laser i stedet for å ha klistrelapper, sier han.

Forandrer seg

– Hvor mange ganger kan elevene smelte om plektrene?

– En del ganger, men det er vanskelig å si et tall, sier Sydnes.

Når plasten smeltes om, vil noe av det som gjør den myk forsvinne.

– Kanskje det vil ha noe å si for lyden på gitaren! Det kan elevene følge med på, sier han.

Plastmykneren forsvinner fra plasten. Hvis man ikke er forsiktig, kan den heller finne veien ned i lungene.

– Elevene må passe på helsa og bruke maske når plasten smeltes, sier kjemikeren.

Snuser på en fortsettelse

Elevbedriften er en del av andreklasse på videregående skole.

Planen er at den skal legges ned når skoleåret slutter. 

Nå snuser elevene på idéen om å fortsette.

– Vi ser jo at det fungerer, sier Aranyos.